Diabetes i sykehjem – kontrollrutiner

Utgitt av:
Bergen kommune

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleier i alders- og sykehjem, men dokumentet vil også være av verdi for andre helsearbeidere.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Eldre med diabetes på alders- og sykehjem

Andre prosedyrer i serien:

Hensikt og omfang

Fagprosedyren har som formål å sikre eldre med diabetes på alders- og sykehjem god diagnostikk, behandling og oppfølging.

Sykehjem skal ha rutiner for oppfølging som gjelder alle beboere, for eksempel måling av vekt, puls og blodtrykk en gang i måneden. Legemiddelgjennomgang skal gjøres regelmessig og alltid ved endringer i tilstanden og ved forflytninger av beboeren. I tillegg vil mange beboere ha behov for spesiell oppfølging tilpasset sine sykdommer og plager. I denne prosedyren gis anbefalinger for spesiell oppfølging av beboere med diabetes.

Fremgangsmåte

Vedlegg

Målinger av blodsukker

Hos pasienter med kjent diabetes bør blodsukkeret måles planlagt til faste tider, men også ved endringer i pasientens tilstand og ved klinisk mistanke om høyt eller lavt blodsukker . Hos noen kan det være viktig å finne ut hvordan blodsukkeret endrer seg ved matinntak, fysisk aktivitet og inntak av alkohol.

Det er legens oppgave, i samråd med pasient og pleiepersonalet, å legge en plan for rutinemessige blodsukkermålinger hos hver enkelt beboer med diabetes. Behovet for slike planlagte målinger vil variere mye. Hos pasienter som er velregulerte på behandling som ikke medfører fare for hypoglykemi, kan det være nok å måle blodsukkeret fastende en gang i måneden. Blodsukkermålinger opp til 10 ganger i døgnet kan være aktuelt ved uforutsigbart blodsukker som svinger mellom høye og lave verdier. I «Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes» er det en tabell over forslag til gunstige måletidspunkt ved ulike problemstillinger hos pasienter som bruker insulin ( 1, s.44 ).

Måling av HbA1c

I sykehjemsmedisinen er det helt nødvendig å individualisere hyppighet av rutinemessige målinger ved ulike sykdommer. Dette gjelder også HbA1c . Generelt anbefales å måle HbA1c hver 2–6.måned, avhengig av hvor stabil reguleringen av blodsukkeret er.

Monitorering med tanke på langtidskomplikasjoner

Sykehjemslegen må vurdere om undersøkelser for å avdekke langtidskomplikasjoner er relevante og gjennomførbare for den enkelte beboer med diabetes. Prioriterte undersøkelser er måling av serum-kreatinin og klinisk fotundersøkelse. Undersøkelse hos øyelege er aktuelt uavhengig av om beboeren har diabetes eller ikke. Prevalensen av kroniske øyesykdommer er høy i sykehjemspopulasjonen

Generelt anbefalte årlige rutineundersøkelser av personer med diabetes er ( 1 ):

  • øyebunnsundersøkelse hos øyelege
  • undersøkelse av serum-kreatinin og urin-albumin/kreatinin ratio
  • klinisk fotundersøkelse, spesielt for å avdekke nevropati og arteriell svikt

Oppfølging av diabetes fotplager

Pleierne bør vite om beboere som har alvorlig nerveskade og/eller dårlig blodtilførsel til føttene. Endringer (sårdannelse, mer smerter, fargeforandringer, hevelser etc) må rapporteres straks. Beboeren bør få tilbud om regelmessig oppfølging av fotterapeut. Legen må undersøke føttene regelmessig og ved endringer i tilstanden. Det kan være aktuelt å henvise til
ortopediingeniør, ortoped, nevrolog og karkirurg. Ved infeksjoner vil det ofte være aktuelt med innleggelse i sykehus. Ved sårdannelse og samtidig hevelse i legg og ankel, bør man ikke anlegge kompresjon før den arterielle sirkulasjonen er kartlagt ( 1, s.108-109 ).

Oppfølging med tanke på føling

Det er hypoglykemirisiko ved bruk av sulfonylurea, glinider og insulin. Pleierne bør vite om beboere som har risiko for føling. Hypoglykemifare oppstår vanligvis når beboeren ikke spiser eller spiser betydelig mindre enn vanlig til et måltid. Da må man måle blodsukker og rapportere til ansvarlig sykepleier. Beboeren må observeres ekstra nøye, ofte med ekstra
blodsukkermålinger, inntil det vanlige matinntaket gjenopprettes ( 2 ).

Sykepleiers rolle

For å kunne gi god sykepleie til eldre sykehjemsbeboere med diabetes må sykepleieren forstå kompleksiteten i sykdommen og at diabetes interagerer med andre kroniske sykdommer. Ivaretakelse av pasientens integritet er et viktig fokusområde. Fokus på grunnleggende sykepleie til eldre pasienter med diabetes som ivaretar pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov er avgjørende for optimal behandling og oppfølging.

Pasientene må observeres i forhold til diagnostikk og klinikk , samt behandlingsmål . Data må rapporteres og sees i sammenheng med diabetessykdommen, polyfarmasi, samt andre sykdommer og plager hos pasienten. Målet er å bidra til best mulig livskvalitet hos den enkelte. Sykepleiers rolle er viktig med tanke på forebygging, kartlegging, rapportering og behandling.

Sykehjemsbeboere er ofte prisgitt helsepersonellets kompetanse og oppfølging. Derfor er det viktig med rutiner som sikrer en optimal oppfølging og behandling av eldre med diabetes i sykehjem. God blodsukker regulering er en hovedforutsetning for å forebygge eller forsinke utvikling av komplikasjoner ( 3 ).

Behandlingsmål, behandlings- og pleieplaner bør utarbeides i tverrfaglige team som
samhandler godt med beboer og pårørende. Det er spesielt viktig å ha fokus på og rapportere om:

  • Blodsukkerverdier
  • Ernæring
  • Fysisk aktivitet
  • Daglig fotstell og gode sko
  • Fall og beinbrudd (osteoporose)
  • Polyfarmasi
  • Akutte tilstander

Behandlingsplanene må evalueres jevnlig for å oppnå best mulig kvalitet og effekt av tiltakene tilknyttet diabetessykdommen. Sykepleierne er kliniske eksperter og fagprosedyren er et viktig utgangspunkt for å bidra til pasientsikkerhet og forutsigbar helsehjelp tilknyttet diabetessykdommen til den eldre sykehjemsbeboer.

Oppdateringer

Siste litteratursøk . (utgått)

Prosedyren er oppdatert. Det avventes ferdigstillelse av nasjonal retningslinje før oppdateringen blir publisert.

Definisjoner

  • Acarbose – Medisin som senker nedbrytningen av karbohydrat i
    tarmen.
  • ACE-hemmer / AII-antagonist – Blodtrykkssenkende medisin.
  • Angioplastikk – Operasjon for å åpne opp tette blodårer.
  • Anti-GAD og anti-IA – Antistoff i blodet ved type 1 diabetes.
  • Antihypertensiva – Blodtrykksmedisin.
  • c-peptid – Del av insulinmolekylet. Mål for egenproduksjon av
    insulin.
  • DPP-4-hemmere – Medisin (tabletter) som øker insulinfrisettingen under og
    etter måltid.
  • Dyslipidemi – Forstyrrelse i fettstoffskiftet.
  • eGFR – Et mål på nyrefunksjonen.
  • Glibenclamid – Medisin som stimulerer egenproduksjonen av insulin.
  • Glinider – Medisin som øker insulinproduksjonen under og etter måltid.
  • Glitazon – Medisin son øker insulinfølsomheten i kroppen.
  • GLP-1 agonist – Medisin (subcutan injeksjon) som reduserer appetitten,
    senker tømningen av magesekken og øker insulinfrisettingen under og etter måltid.
  • HbA1c – Prosent hemoglobin A som er bundet med glukose;
    prosentverdien gir et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukosenivå de siste 6–8 ukene.
  • Insulinanalog – Insulinmolekyl som er forandret for å få spesielle farmakokinetiske egenskaper.
  • Katabolisme – Prosess der vev/celler brytes ned.
  • Komorbiditet – Andre sykdommer som pasienten har.
  • Makrovaskulære komplikasjoner – Senskader/komplikasjoner i kroppens store arterier i hjerte, hjerne og perifere blodkar.
  • Makula – Området i netthinnen der skarpsynet er lokalisert
  • Mikroalbuminuri – Liten mengde albumin i urinen. Tegn på begynnende
    nyreskade.
  • NPH-insulin – Middels langsomtvirkende insulin.
  • Periodontiet – Tennenes feste i kjeven.
  • Polyfarmasi – Bruk av mange medikamenter samtidig i behandlingen.
  • Postprandial – Etter måltid.
  • Sulfonylurea – Medisin som øker insulinproduksjonen.
  • Urin-albumin/kreatinin-ratio – Mål for utskillelse av proteinet albumin i urinen. Forhøyet verdi er uttrykk for (glomerulær) nyreskade.

Referanser

  1. Helsedirektoratet: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling. Nasjonale kliniske retningslinjer Redaktør: Claudi T; 2009.
  2. Nettles A, Reger L: Diabetes Management in Long-term Care Facilities: A Practical Guide. Minnesota State Diabetes Educators; 2011.
  3. Skafjeld A: Diabetes, forebygging, oppfølging, behandling: Oslo: Akribe AS.; 2011.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Bergen kommune

Godkjent av:Kvalitetsutvalget i Bergen kommune.

Forfatter(e):
Geir Hølleland og Kari Sunnevåg.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/diabetes-i-sykehjem-kontrollrutiner)