Behandlingsanbefaling om litium

Giftinformasjonen

22 59 13 00

En ny behandlingsanbefaling om litium er publisert på Emnebibliotek forgiftninger. Pasientens utgangsstatus og omstendigheter rundt forgiftningen tillegges større vekt enn tidligere.

Legemiddelpakninger i hyller

Tre forskjellige former for litiumforgiftninger

I den nye behandlingsanbefalingen skiller en tydelig mellom tre ulike forgiftningssituasjoner: Kroniske litiumforgiftninger, akutte forgiftninger hos litiumbrukere, og akutte forgiftninger hos ikke-brukere.

Intracellulært litiumnivå er avgjørende for hvor alvorlig forgiftningen blir. Det har igjen sammenheng med om pasienten er litiumbruker, og om det er tatt en akutt overdose eller ikke. Hvilken situasjon som foreligger har betydning for tidsforløp, tolkning av serumkonsentrasjoner og forventet klinikk og alvorlighetsgrad.

Litiumbrukere – kronisk forgiftning

Hos pasienter som bruker litium fast foreligger det en likevekt mellom litium intracellulært og ekstracellulært.
Ved for høye doser eller tilstander som forsinker utskillelsen av litium øker litiummengden i kroppen gradvis, og en kronisk forgiftning kan oppstå. Serumnivåene vil da være svakt til moderat forhøyet, og kan brukes til å vurdere alvorlighetsgraden av forgiftningen. Hvis en kronisk forgiftning oppdages i en tidlig fase kan det være nok å nulle ut litium en tid og følge pasienten til symptomer og tegn avtar og serumnivåene normaliseres. Mange tilfeller blir imidlertid alvorlige, og krever intensiv behandling, inkludert hemodialyse.

Litiumbrukere – akutt forgiftning

Akutte forgiftninger med litium hos litiumbrukere skal tas svært alvorlig. Pasientens vev er allerede mettet med en terapeutisk konsentrasjon, og det tar ikke så lang tid før intracellulære konsentrasjoner blir så høye at symptomer og tegn oppstår. Serumkonsentrasjonen kan stige kraftig i tidlig fase, men er dårlig korrelert med alvorlighetsgraden av forgiftningen.

Ikke-brukere - akutt forgiftning

Akutte forgiftninger hos ikke-brukere kan også bli alvorlige, men det er noe mindre vanlig. En høy serumkonsentrasjon tidlig i forløpet kan forekomme uten at klinikken blir dramatisk. Merk at symptomer og tegn kommer sent i forløpet, først når distribusjonen til vevene er godt i gang og intracellulære konsentrasjoner stiger.

Nye retningslinjer for behandling og observasjon på sykehus

Behandlingsdokumentet inneholder nye grenser for vurdering av hvilke pasienter som skal legges inn på sykehus. Ved uhellsinntak av litium hos barn tar en nå barnets vekt i betraktning; dette er en endring i forhold til tidligere retningslinjer.

Behandlingsrådene for øvrig er i tråd med tidligere anbefalinger, men det gis mer spesifikke råd i henhold til hvilken forgiftningssituasjon som foreligger, som nevnt over.

Les hele behandlingsanbefalingen her: Litium - behandlingsanbefaling ved forgiftning.

(/forgiftninger/aktuelt-arkiv/behandlingsanbefaling-om-litium)