Glyfosat - vårt mest brukte plantevernmiddel

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Glyfosat er relativt lite toksisk, men på grunn av utstrakt bruk vil mange eksponeres for dette stoffet. Alvorlige forgiftninger kan forekomme, særlig ved eksponering for produkter til profesjonell bruk.

Okse på landet

Bruk av glyfosat

I følge Mattilsynet ble det i perioden 2007-2011 i gjennomsnitt brukt ca. 300 tonn glyfosat årlig i Norge. Den totale bruken av plantevernmidler per år var ca. 750 tonn. De største mengdene av plantevernmidler med glyfosat brukes til landbruks- og skogbruksformål, men en rekke produkter selges også til hobbybruk. Roundup®, Rambo®, Bayer garden mot ugress® og Keeper mot ugress® er eksempler på produktserier som finnes i mange hjem. Glyfosatholdige produkter kan selges som konsentrat eller bruksløsninger, og det finnes ulike formuleringer, som væske, spray, trykksprøyte, gel og skum.

Eksponeringsmåter

Giftinformasjonen får jevnlig spørsmål om fare forbundet med eksponeringer for glyfosat. Omstendighetene kan være forskjellige – noen mulige situasjoner er:

  • Eksponering ved bruk
    • Omfanget av eventuell eksponering er avhengig av blant annet formulering, bruk av verneutstyr og vindforhold (ved sprøyting). Primært inhalasjon, hudkontakt og sprut i øyne.
  • Forveksling
    • Forveksling skjer på grunn av oppbevaring i umerket emballasje. Dette begrenser seg ofte til små perorale inntak.
  • Barn som får tilgang til produkter
    • Omfanget av disse eksponeringene er avhengig av blant annet hvor lett det er å åpne emballasjen og hvor fristende formuleringen er, men det dreier seg ofte om hudkontakt eller små perorale inntak. 
  • Kontakt med nysprøytede vekster
    • Her handler det gjerne om hudkontakt eller inntak av sprøytede bær eller lignende.
  • Villede inntak/selvskading
    • Dette er ofte større perorale inntak, med fare for alvorlig forgiftning.

Toksisitet og kliniske effekter

Glyfosat er blant de minst giftige plantevernmidlene og har en relativt lav akutt toksisitet for mennesker, men erfaringen fra publiserte kasus er noe sprikende. Det er mulig at trimesium- og kaliumsalter er mer toksiske enn andre glyfosatsalter. Andre innholdsstoffer i produktene kan også bidra til toksisiteten.

De fleste eksponeringer er lite farlige

De fleste glyfosatprodukter vil være irriterende for hud, øyne og slimhinner, men det er lite sannsynlig at det oppstår behandlingstrengende systemiske reaksjoner etter inhalasjon eller hudeksponering. De mest konsentrerte løsningene kan imidlertid være etsende for øyne og slimhinner.

Ved perorale inntak vil alvorlighetsgraden avhenge av inntatt mengde, konsentrasjon, hvilket glyfosatsalt som foreligger og produktets totale sammensetning. Små inntak av bruksløsninger (det vil si av de fleste produktene til hobbybruk) gir primært magesmerter, oppkast og diaré. De fleste som har inntatt glyfosat ved uhell havner i denne kategorien, og kan se an situasjonen hjemme.

Store perorale inntak kan gi alvorlig forgiftning

Ved store inntak forventes systemiske effekter. Vær oppmerksom på faren for etseskade i munn og svelg ved eksponering for konsentrerte løsninger. Overvåkning på sykehus er nødvendig. Dersom pasienten raskt kommer til behandling kan ventrikkeltømming være aktuelt. Øvrig behandling er symptomatisk. Rapporterte dødsfall har med få unntak vært assosiert med selvpåførte forgiftninger, der store mengder har vært inntatt.
Se "Glyfosat og glyfosatsalter - behandlingsanbefaling ved forgiftning" for mer informasjon.

(/forgiftninger/aktuelt-arkiv/glyfosat-vart-mest-brukte-plantevernmiddel)