Ny behandlingsanbefaling - dissosiative stoffer

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fensyklidin og ketamin er de mest kjente dissosiative stoffene, og begge disse stoffene misbrukes. Uttalte CNS-symptomer kan opptre kort tid etter administrasjon.

Illustrasjonsfoto: Psykopati
Sara Hoffman

Historikk

Fensyklidin (PCP, "englestøv") ble oppdaget i 1926, utredet som anestesimiddel på 1950-tallet og i noen land brukt som dette en kort periode på 60-tallet. Imidlertid fikk 10-30 % av pasientene postoperative psykoser og dysfori, så stoffet gikk raskt ut av medisinsk bruk. Det gikk da over til å bli et misbruksstoff. Ketamin har lavere potens og kortere halveringstid enn PCP, så klinisk bruk kan kontrolleres bedre. Stoffet brukes som anestesimiddel, men er også et stoff som misbrukes.

Kinetikk og dissosiativ effekt

De dissosiative stoffene kan virke på flere reseptorer, men viktigst er antagonistisk effekt på NMDA-reseptoren. I tillegg kan det være varierende grad av antikolinerg og sympatomimetisk effekt og en viss effekt på opioidreseptor.

For ketamin er tiden før effekt sekunder eller få minutter ved injeksjon og 15-20 minutter når det tas peroralt. Hovedeffekten via NMDA-antagonisme er dissosiativ. Betegnelsen dissosiativ refererer til at brukeren blir dissosiert fra seg selv; de gir en "ut-av-kroppen-følelse". Årsaken er at assosiasjonsbanene i hjernen brytes og somatosensorisk cortex ikke lenger har normal kontakt med høyere sentre. Bevissthet, hukommelse, persepsjon og motorisk kontroll samarbeider ikke som vanlig; de er dissosiert fra hverandre.

Noen av stoffene i denne gruppen er legemidler, mens noen kun benyttes for å oppnå rus. Informasjonen i behandlingsanbefalingen gjelder i hovedsak PCP og ketamin, men antas å være overførbar til andre forbindelser med samme virkningsmekanisme.

Forgiftningsforløp

CNS-symptomer som koma kan utvikles raskt ved bruk av dissosiative stoffer, særlig når stoffene injiseres. Ved høye doser forventes anestesi eller koma. Hovedproblemet ved eksponering for denne gruppen stoffer er likevel vanligvis den psykedeliske eller hallusinogene effekten. Brukere kan komme til skade som følge av aggresjon og/eller manglende evne til å vurdere omgivelsene. Trafikkulykker, hopping ut av bygninger, drukning, forfrysninger eller hypotermi kan være blant situasjonene og symptomene som oppstår.

Det finnes ikke noen motgift til bruk ved denne typen forgiftninger, og behandlingen er symptomatisk. Se behandlingsanbefalingen for mer informasjon om forgiftningsforløp og behandling av forgiftninger med dissosiative stoffer.

(/forgiftninger/aktuelt-arkiv/ny-behandlingsanbefaling-dissosiative-stoffer)