Viktige endringer i behandlingsanbefalingene for akutte paracetamolforgiftninger

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Toksiske doser, risikofaktorer og behandlingsnomogrammet er noe av det som er endret i de nye behandlingsanbefalingene.

Paracetamol - illustrasjon

Giftinformasjonen har utarbeidet nye behandlingsanbefalinger for akutte forgiftninger med paracetamol, en kort oversikt og en utfyllende informasjon.

Viktige endringer

Noen av de viktigste endringene i de nye behandlingsanbefalingene:

  • Toksiske paracetamoldoser hos barn senket fra 200 mg/kg til 170 mg/kg
  • Presisering av at den viktigste risikofaktoren er gjentatte eksponeringer
  • Et nytt behandlingsnomogram er tatt i bruk (en linje)
  • Akutt eksponering er definert som i løpet av 1 time

Toksiske doser av paracetamol

Toksiske doser av paracetamol diskuteres internasjonalt. Grensene i de norske behandlingsanbefalingene er satt etter omfattende litteraturgjennomgang. Årsaken til endringen er manglende gode studier som viser at høye doser (over 170 mg/kg) faktisk er trygt hos barn. En hypotese har vært at grunnen til at barn tåler overdoser av paracetamol relativt bedre enn voksne, er at de har mer gunstig metabolisme. Datagrunnlaget for dette er svakt, og hypotesen er udokumentert.

Toksiske doser hos barn < 6 år endres fra 200 mg/kg til 170 mg/kg.
Toksiske dose voksne og barn > 6 år er 150 mg/kg og endres ikke.

Risikofaktorer

Den viktigste risikofaktoren for økt toksisitet av paracetamol er overdosering over tid, for eksempel flere dager i strekk.

Det er ikke grunnlag for å legge betydelig vekt på de øvrige tradisjonelle risikofaktorene, som for eksempel leversykdom, kronisk alkoholmisbruk eller faste. Giftinformasjonen har gått bort fra å bruke egne toksiske grenser for risikopasienter, men det gjøres fortsatt individuelle vurderinger. Pasienter som har en eller flere risikofaktorer av betydning henvises til sykehus på videre indikasjon enn andre.

Det skal fortsatt gjøres egne vurderinger av overdoser hos spedbarn inntil 3 mnd.

Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Behandlingsnomogrammet

Vi legger mindre vekt på behandlingsnomogrammet nå enn tidligere. Giftinformasjonen anbefaler nå et nomogram med én behandlingslinje for alle pasienter – denne linjen er midtlinjen mellom linjen for risikopasienter og linjen for ikke-risikopasienter i det gamle nomogrammet. 4 timer etter akutte inntak vil serumkonsentrasjoner fra 1000 µmol/l bekrefte at det er indikasjon for acetylcysteinbehandling. Nomogrammet kan bare brukes til å vurdere serumkonsentrasjoner fra akutte eksponeringer (inntak i løpet av maksimalt 1 time) der det også foreligger opplysninger om et sikkert inntakstidspunkt.

Acetylcystein

Acetylcystein er en effektiv antidot mot paracetamolindusert leverskade, og antidoten gir nær fullstendig beskyttende effekt ved administrering innen 8 timer etter akutt eksponering. Bivirkninger av i.v. acetylcystein opptrer relativt hyppig, men er oftest lette. Alvorlige allergiske, anafylaktiske reaksjoner er svært sjelden, men doseavhengige anafylaktoide bivirkninger kan opptre og kan kreve tiltak. Det er imidlertid viktig å presisere at det sjelden fører til at pasienten ikke kan fullføre adekvat antidotbehandling.

  • Behandling med acetylcystein avsluttes midlertidig ved anafylaktoide reaksjoner, men behandlingen kan i de fleste tilfeller gjenopptas i lavere konsentrasjon etter at pasienten har fått antihistamin.
  • Acetylcystein kan gis til pasienter som tidligere har hatt anafylaktoide reaksjoner ved i.v. acetylcystein. Vurder lavere konsentrasjon og forbehandling med antihistamin ved antatt høy risiko for anafylaktoide bivirkninger.
(/forgiftninger/aktuelt-arkiv/viktige-endringer-i-behandlingsanbefalingene-for-akutte-paracetamolforgiftninger)