Irriterende gasser - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2014.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Irriterende gasser brukes her om stoffer i gass- eller dampform som skader slimhinner i luftveiene ved inhalasjon. Det finnes et stort antall slike gasser. Eksempler er ammoniakk, alkalier, fosgen, isocyanater, klor, kloramin, nitrøse gasser, svoveldioksid, syrer og tåregasser. Enkelte av de irriterende gassene kan i tillegg gi alvorlige systemiske effekter (for eksempel flussyredamp, hydrogenfluoridgass, hydrogensulfid).

Gå direkte til:

Toksisitet  

Irriterende gasser reagerer med slimhinner i luftveiene og gir lokal skade. Skadeomfanget er avhengig av blant annet:      

  • Gassens vannløselighet
    • Vannløselige gasser løser seg ved kortvarig eksponering i væskesjiktet i øyne og øvre luftveier. Irritasjonssymptomene kommer raskt og stimulerer normalt til autoevakuering.
    • Lite vannløselige (”tørre”) gasser løser seg i mindre grad i øvre luftveier, og når lettere helt ned til bronkioler og alveoler.
  • Gassens reaktivitet
  • Gasskonsentrasjon
  • Eksponeringstid
  • Partikkelstørrelse
  • Faktorer ved individet
    • Personer med lungesykdom (astma, KOLS, kronisk bronkitt) og røykere er eksempler på risikogrupper. 

Kriterier for sykehusinnleggelse: Se avsnittet ”Overvåkning og behandling”.

Symptomer og kliniske tegn

Respirasjon:

  • Initialt: lett til kraftig irritasjon i nese, munn og svelg, hoste, heshet, økt spyttproduksjon, ubehag i brystet/brystsmerter, respirasjonsbesvær, dyspné, takypné, blodig opphostning, bronkokonstriksjon/-spasme.
    • Ved lite vannløselige gasser, spesielt fosgen og nitrøse gasser, kan initialsymptomer være beskjedne eller fraværende. Forgiftningen kan likevel få et alvorlig forløp.
  • Ved alvorlig forgiftning: Ødem i larynx/laryngospasmer med respirasjonshindring, cyanose, hypoksi, toksisk lungeødem, ARDS ("Adult Respiratory Distress Syndrome"). 
    • Alvorlig respirasjonsbesvær og lungeødem kan oppstå umiddelbart ved kraftig eksponering.
    • Irritasjonssymptomer fra nedre luftveier kan også komme gradvis, og latenstiden fra eksponeringen til lungeødem utvikles kan være lang (men vanligvis mindre enn 24 timer)
  • Sekundær bakteriell infeksjon i luftveiene kan oppstå.

Øyne:

  • Irritasjon i øyne med svie, smerte, tåreflod, konjunktivitt og blefarospasme.
  • Skade/sår på hornhinne, som oftest overfladiske.

Hud:

  • Høye konsentrasjoner kan medføre irritasjon i eksponert hud, med kraftig svie, rødhet og eventuelt sårdannelse, spesielt der huden er fuktig.

Annet:

  • Etseskade eller kuldeskade kan oppstå dersom forbindelsene er i en annen form (væskeform, kondensert væske eller utstrømmende aerosol).
  • Symptomer fra andre organer kan oppstå sekundært til hypoksi/respirasjonssvikt.
  • Enkelte irriterende gasser kan også gi systemiske effekter. Systemiske effekter er ikke omtalt i dette dokumentet .

Langtidseffekter:

Det foreligger en risiko for kroniske lungeforandringer og lungefunksjonsnedsettelse etter en akutt eksponering. Dette ses i hovedsak hos personer som har hatt moderate til alvorlige luftveissymptomer.

Supplerende undersøkelser

Initiale prøver:

  • Klinisk undersøkelse, spesielt med hensyn på svelg og luftveier/lunger.
  • Blodgasser (arteriell).
  • Pulsoksimetri. 
  • Lungerøntgen.
  • Hematologi/blodstatus og serum-elektrolytter.

Eventuelle tilleggsprøver:

  • Lungefunksjonstester: Spirometri eller PEF kan vurderes, også i akuttstadiet.
  • Laryngoskopi, nasofaryngoskopi eller bronkoskopi kan vurderes.
  • CT, spesielt ved kroniske forandringer.

Overvåkning og behandling

Kriterier for sykehusinnleggelse: 

1. Ved lite vannløselige gasser (spesielt fosgen og nitrøse gasser):

  • Personer uten symptomer fra luftveiene hvor det ikke er mistanke om stor eksponering:
    • Initialsymptomene kan være fraværende ved lave konsentrasjoner, derfor bør pasienter observeres på legevakt eller sykehus i ca. 12 timer. Ved normale funn (røntgen, blodgasser) og ingen symptomer etter endt observasjonstid kan pasienten sendes hjem med beskjed om å ta kontakt dersom symptomer oppstår. De skal samtidig unngå trening eller tilsvarende aktivitet i minst 24 timer.
    • Utvid observasjonstid til 24 timer dersom det ikke er mulighet for røntgen.
  • Personer som har eller har hatt symptomer, eller der det er mistanke om en stor eksponering (høy konsentrasjon eller lang tid): Observasjon/overvåkning på sykehus i minst 24 timer.

2. Ved andre irriterende gasser:

  • Personer uten eller med lette symptomer fra luftveiene (som svie i øyne, munn, svelg og bryst, salivasjon, lett hoste og heshet, ubehagsfølelse i brystet):
    • Kan stort sett ses an hjemme. Til legevakt/sykehus dersom symptomene tiltar eller ikke går over i løpet av et døgns tid.
      I tvilstilfeller: Til lege/sykehus for klinisk vurdering, helst kombinert med røntgen og blodgasser. Ved normale funn etter 6-12 timer kan pasienten sendes hjem med beskjed om å ta kontakt dersom symptomer oppstår/forverres. Unngå trening eller tilsvarende aktivitet i minst 24 timer.
    • Barn (< ca 1 år): Lav terskel for klinisk vurdering hos lege/på sykehus.
  • Personer som har eller har hatt (initialt) moderate og alvorlige symptomer (kraftig hoste, hemoptyse, dyspné, bronkospasme, laryngospasme, nedsatt oksygenmetning, nedsatt allmenntilstand, lungeødem): Observasjon/overvåkning på sykehus i minst 24 timer.

Behandling sykehus:

Symptomatisk behandling:

  • Hvile/sedering i bekvem, halvsittende stilling.
  • Oksygen bør gis til alle med uttalte irritasjonssymptomer, dyspné eller hypoksi.
  • Vurder intubering hos pasienter med tegn på skade/obstruksjon i øvre luftveier, respirasjonssvikt eller hypoventilering.
  • Ved lungeødem: Overtrykksrespirasjon med CPAP-maske (Continuos Positive Airway Pressure) eller respirator med høy PEEP (Positive End Expiratory Pressure). Bruk lavt tidalvolum (6-9 ml/kg). Ikke bruk diuretika.
  • Fjerning/suging av sekret i luftveiene ved behov.
  • Bronkodilaterende midler ved obstruktive symptomer, for eksempel salbutamol og ipratropium. Ved utilstrekkelig effekt: Forsøk terbutalin eller teofyllamin/teofyllin i standard dosering.
  • Glukokortikoider til inhalasjon, for eksempel budesonid. Bronkodilaterende midler (ß2-agonister) kan gis i forkant.
    • Indikasjoner er alvorlige irritasjonssymptomer og/eller respirasjonsbesvær, eller eksponering for høye nivåer av fosgen eller nitrøse gasser.
    • Systemisk behandling med glukokortikoider i akuttbehandling etter eksponering for irriterende gasser er kontroversiell. Kan vurderes hos de aller dårligste pasientene, for eksempel metylprednisolon 20-40 mg x 3 iv.
  • Antibiotika gis kun ved etablert/mistanke om infeksjon.
  • Væskebehandling: Forsiktighet må utvises grunnet fare for væskeakkumulering i lungene som følge av økt kapillærpermeabilitet.
  • ECLS ("Extracorporal life support") har vært brukt i enkeltkasus med lungesvikt.
  • Skyll øyne og hud ved behov.

Ved behov for ytterligere informasjon om behandling, kontakt Giftinformasjonen.

Sentrale referanser

  1. Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, red. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby; 2005.
  2. Flomenbaum NE, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 8 utg. New York: McGraw-Hill; 2006.
  3. Olson K, Anderson I, Benowitz N, Blanc P, Clark R, Kearney T et al., red. Poisoning & Drug Overdose. 5 utg. New York: McGraw-Hill; 2007.
  4. Mlcak RP, Suman OE, Herndon DN, Mlcak RP, Suman OE, Herndon DN. Respiratory management of inhalation injury. Burns 2007;33(1):2-13.
  5. Lee AS, Mellins RB, Lee AS, Mellins RB. Lung injury from smoke inhalation. Paediatr Respir Rev 2006;7(2):123-8.
  6. Miller K, Chang A, Miller K, Chang A. Acute inhalation injury. Emerg Med Clin North Am 2003;21(2):533-57.
  7. Rabinowitz PM, Siegel MD, Rabinowitz PM, Siegel MD. Acute inhalation injury. Clin Chest Med 2002;23(4):707-15.
  8. Borak J, Diller WF. Phosgene exposure: mechanisms of injury and treatment strategies. Journal of Occupational & Environmental Medicine 43(2):110-9, 2001;
  9. Giftinformationssentralen i Stockholm. GIC-dokumenter, 2009.
  10. Shin JS, Lee S-W, Kim N-H, Park J-S, Kim KJ, Choi S-H, et al. Successful extracorporeal life support after potentially fatal pulmonary oedema caused by inhalation of nitric and hydrofluoric acid fumes. Resuscitation 2007;75(1):184-8.

Relevante søkeord:
Akrolein, alkalier, ammoniakk, fenol, fluorin, formaldehyd, fosgen, hydrogenfluorid, hydrogenklorid, hydrogensulfid, irriterende gasser, isocyanater, klor, klorgass, klordioksid, kloramin, kloramindamp, metylisocyanat, nitrøse gasser, ozon, svoveldioksid, syrer, zinkklorid, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

 

Historikk:
Utarbeidet 2010
Sist vurdert 2014

 

(/forgiftninger/gasser-og-kjemikalier/gasser-irriterende-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)