Metylfenidat - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2018.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Metylfenidat  er et mildt sentralstimulerende middel med amfetaminliknende effekter, som brukes ved blant annet hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) og narkolepsi. Kliniske effekter fra sentralnervesystemet og hjerte-/karsystemet dominerer ved forgiftning.

Gå direkte til:

Toksisitet

Individuell følsomhet og toleranse gjør det vanskelig å angi toksiske doser. Moderate reaksjoner på lave (terapeutiske) doser kan ikke utelukkes.

Peroralt

Barn under 1 år:

Lav terskel for observasjon på sykehus. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Barn over 1 år og voksne:

<3 mg/kg: Observasjon hjemme. Til lege/sykehus ved mer enn lette symptomer/tegn (kvalme, uvelhet, mild hodepine, lett agitasjon, lett takykardi). Vurder kull ved inntak over 2 mg/kg.  

>3 mg/kg: Betydelig høyere doser enn 3 mg/kg har i mange tilfeller gitt lite symptomer/tegn, men veiledende retningslinjer vil være:

  • Symptomfri og < 3 timer siden inntak: til lege/legevakt. Vurder kull.
  • Symptomfri og > 3 timer siden inntak: observasjon hjemme forutsatt kort vei til sykehus og ansvarlig person som kan følge med. 
  • Til sykehus ved symptomer/tegn.

Andre administrasjonsveier:

Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon og behandlingsråd.

Symptomer og kliniske tegn

Ved forgiftninger med metylfenidat dominerer effekter fra sentralnervesystemet og hjerte-/karsystemet. Forgiftninger med metylfenidat alene gir vanligvis kun lette til moderate symptomer som agitasjon, tretthet, takykardi og hodepine.

Peroralt

Mild/moderat forgiftning:

  • Agitasjon, hyperaktivitet
  • Tretthet/somnolens
  • Takykardi, hypertensjon
  • Kvalme, brekninger, oppkast, magesmerter
  • Hodepine, svimmelhet, skjelvinger, hallusinasjoner, søvnløshet

Alvorlig forgiftning:

  • Hypertermi
  • Koma
  • Kramper
  • Arytmier, alvorlig hypertensjon

Supplerende undersøkelser

Laboratorieanalyser:

  • Diagnostisk EKG ved innkomst. Kontinuerlig EKG-overvåkning ved uttalte symptomer eller om indikasjoner tilsier det.
  • Bevissthetsgrad overvåkes.
  • Overvåkning av kroppstemperatur ved temperatur over 38 °C.
  • Serumverdien har liten betydning for forgiftningsbehandling.

Overvåkning og behandling

Hos pasienter med lette kliniske tegn er det kun behov for observasjon. Ved mer omfattende klinikk kreves det intensiv overvåkning og behandling.

  • Observer bevissthetsgrad, hjerte- og sirkulasjon, kroppstemperatur og respirasjon.
  • Kull kan vurderes ved inntak over 2 mg/kg. Mest aktuelt når pasienten kan drikke kullet selv og samarbeider.
  • Ventrikkeltømming er sjeldent aktuelt ved rene metylfenidatforgiftninger. Kan vurderes ved inntak over 30 mg/kg.
  • Effektiv sedering er viktig, først og fremst med benzodiazepiner.
  • Diazepam er ikke et spesifikt antidot, men kan motvirke både CNS- og til dels hjertetoksisiteten. Dose diazepam varierer med tidligere bruk/misbruk av diazepam. 10 mg i.v. kan være en orienterende første dose, titrer deretter til effekt. Høy dose som gjentas hyppig kan være nødvendig. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
  • Ekstern og ofte aggressiv avkjøling må iverksettes raskt hos pasienter med hypertermi, for eksempel med isbiter/isvann. Unngå antipyretika. Ved utilstrekkelig effekt vurderes sedering/anestesi, intubering og muskelrelakserende midler (ikke bruk depolariserende midler).
  • Øvrig symptomatisk behandling.

Observasjonstid

Dersom pasienten ikke har utviklet forgiftningssymptomer innen 6 timer etter eksponering, vurder å avslutte observasjonen. Observasjon ellers til symptomfrihet. Etter alvorlig forgiftning er observasjon 24 timer etter symptomfrihet en grei hovedregel.

Sentrale referanser 

  1. Hondebrink L, Rietjens S, Hunault C et al. Methylphenidate intoxication in children and adults: exposure circumstances and evidence-based dose threshold for pre-hospital triage. Clin Toxicol 2015; 53:168
  2. Rietjens S, Hondebrink L, Hunault C et al. Clinical outcomes of methylphenidate intoxications in children and adults: A prospective follow-up study, Clin Toxicol 2014; 52(4): 328
  3. Rietjens S, Hondebrink L, Jorna T et al. Metylphenidate poisoning: relatively mild symptoms even after high-dose exposure, Clin Toxicol 2017; 55(8): 941
  4. Scharman E.J, Erdman A.R, Cobaugh D.J et al. Methylphenidate poisoning: An evidence-based consensus guideline for out-of-hospital management. Clin. Toxicol 2007; 47(7): 737
  5. Methylphenidate Pharmacodynamics/Kinetics Distribution, I: UpToDate [database på internet], Wolters Kluwer Tilgjengelig fra https://www.helsebiblioteket.no/ . https://www.uptodate.com  [lest 2018].
  6. Methylphenidate, I: PoisIndex [database på internet], IBM Micromedex Inc, https://www.micromedexsolutions.com [Lest 2017] Abonnement trengs for tilgang.

Relevante søkeord:
Metylfenidat, N06BA04, N06B A04, methylphenidate, Ritalin, Ritalin modifisert frisetting (SR), Concerta, Equasym, Equasym Depot, Delmosart Depot, Medikinet, Daytrana Transdermal Patch, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2007
Revidert 2018

(/forgiftninger/legemidler/metylfenidat-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning-kort-oversikt)