Fjesing og andre giftige fisk - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2017.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.


Behandlingsanbefalingen gjelder for fiskestikk i norske farvann.

Hvert år utsettes fiskere og badende langs norskekysten for fjesingstikk. Vanligvis skjer dette ved håndtering av fisken eller ved at man trår på fisk som ligger delvis nedgravd i sanden.

Fjesing (Trachinus draco) er en 30-40 cm lang fisk, grønnlig gylden med brungrønne striper. Den forekommer langs kysten nord til Trondheimsfjorden, i Europa sør til Middelhavet og Nord-Afrika, men ikke i Østersjøen. Dvergfjesing (Echiichthys vipera) er ikke påvist i Norge.

De giftige piggene er lokalisert i fremre ryggfinne og ved gjellelokkene.Piggene til fjesingen er ganske robuste. Det er sjelden de brekker av og sitter igjen. Piggene er imidlertid dekket med et hudlag som kan bli igjen i såret etter stikk. Selve envenomeringen (giftinjeseringen) utløses mekanisk ved trykk. Hvis piggen og bindevev/kjertelvev rundt utsettes for trykk, presses giften ut langsetter piggen og inn i stikkanalen.

Andre fisk som kan gi forgiftninger ved stikk i Norge er blant andre skate, havmus og enkelte akvariefisker.

Alle giftige stikkefisk, være seg i Det indiske hav eller akvariet hjemme, har gift som gir lignende forgiftningsbilde, men med ulik alvorlighetsgrad.

Gå direkte til:

Toksisitet

Giftens sammensetning og virkningsmekanisme er ikke helt klarlagt.

Venomet er termolabilt og proteinrikt, og induserer smerte og hudnekrose. Hovedkomponenten i giften er proteinet dracotoksin (MW 105 kD). Flere andre protein/peptidfraksjoner er også påvist, blant annet kinin/kininlignende substans, adrenalin og noradrenalin. Hylaronidase og histamin kan også være tilstede. 

Dracotoksin viser både sirkulatoriske/kardiogene, neuromuskulære og hemolytiske effekter i dyreforsøk. Fjesinggiften gir perifer karpåvirkning

Giftens hovedeffekt in vivo er imidlertid den sterke smertetilstanden den medfører ved stikk, ofte fulgt av hevelse og rødme rundt stikkstedet.

Symptomer

Akutte symptomer:

  • Giften fører til en meget intens smerte i og rundt stikksåret. Smerten kan stråle utover.
  • Hevelse og rødme rundt stikkstedet er vanlig. Hevelsen kan spre seg og bli omfattende. Det kan ta lang tid før hevelsen går tilbake, opptil 10 dager er ikke uvanlig.
  • Prikking, nummenhet og vevsnekrose er beskrevet.
  • Generell uvelhet, med symptomer som hodepine, feber, frysninger, kvalme/brekninger, svimmelhet, svette og verking i ledd kan også forekomme.
  • I enkelte sjeldne tilfeller kan hjerterytmeforstyrrelser, hypotensjon, kramper og respirasjonspåvirkning oppstå.
  • Dødsfall er unntaksvis rapportert (10).
  • Allergisk reaksjon og anafylaksi kan oppstå, men er svært sjelden.

Komplikasjoner og seneffekter:

  • Piggen kan en sjelden gang sitte igjen i såret. Dette hindrer normal sårheling og medfører vedvarende innflammasjon og smerter, samt fare for sekundærinfeksjon.
  • Vedvarende hevelser og leddsmerter er ikke uvanlig.
  • I enkelte tilfeller oppstår også redusert bevegelighet.
  • Nekrose, demarkasjoner og gangren.
  • Symptomer lignende det en ser ved Raynauds fenomen (lokal vasokonstriksjon fører til nummenhet, smerte, lokal cyanose ev vekselsvis bleke ekstremiteter) er også beskrevet i etterkant av et stikk (11,12).

 

Behandling

Innledende behandling er lik ved stikk fra alle giftige fiskearter.

På stedet:

Fjern eventuelle synlige rester av pigger og fiskehud og plasser affisert kroppsdel så raskt som mulig i varmt vann:

  • Vannet skal være så varmt som man kan tåle uten å skolde seg, det vil si 40-45oC. Den intense smerten kan gjøre at man ikke så lett føler varmen i vannet, og man bør derfor sjekke med en frisk kroppsdel.
  • La stikkstedet være dekket av det varme vannet. Etterfyll med varmt vann slik at temperaturen holder seg. Ofte vil det komme en momentan bedring.
  • Det er ikke uvanlig at smertene vender tilbake når varmtvannsbehandlingen avsluttes. Hvis dette skjer reintroduseres varmvannsbehandlingen.
  • Innen 30-45 minutter i varmt vann vil vanligvis smerte og lokal reaksjon forsvinne.
  • Hvis ikke smertelindring har blitt oppnådd innen 90 minutters behandling bør varmtvannsbehandlingen avbrytes og annen smertelindring må vurderes.
  • Dersom man er stukket på et sted som vanskelig kan senkes ned i varmt vann, kan en legge på en litt tykk klut som vætes i varmt vann. Man må stadig væte kluten slik at stikkstedet og vevet rundt blir varmet opp og holder temperaturen. Pass på at vannet er varmt nok, men ikke så varmt at det er fare for skolding.
  • Behandling med varmt vann er viktig. Hvis man ikke får denne behandlingen, kan smertene vare i mange timer opptil 1 døgn eller mer.
  • Etter avsluttet varmtvannsbehandling stelles såret på vanlig måte.

Tetanusprofylakse vurderes.

Lege/sykehus:

Hvis smerter vedvarer til tross for varmtvannsbehandling og/eller systemiske symptomer oppstår, skal pasienten til lege eller sykehus. Det samme gjelder dersom hevelse og rødme progredierer, vender tilbake eller varer lenge.

Behandling av lokale symptomer:

  • I de tilfellene smertelindring uteblir til tross for varmtvannsbehandling eller hvis varmtvannsbehandling ikke har vært utført, er bruk av analgetika nødvendig. Både peroral og parenteral behandling kan være aktuelt. Paracetamol, NSAIDs eller opioider kan være aktuelle.
  • I sjeldne tilfeller må lokalanestesi vurderes; både lokal infiltrasjonsanestesi og regional ringblokkade er aktuelle metoder. Kontakt eventuelt Giftinformasjonen for ytterligere veiledning.
  • Lokal hevelse kan bli uttalt og vare i flere dager. Dette kan forsøksvis behandles med antihistaminer og/eller glukokortikoider.

Behandling av systemiske komplikasjoner:

  • Ved for eksempel hypotensjon, vurderes væskebehandling og/eller pressorer.
  • Allergiske reaksjoner/anafylaksi behandles etter gjeldende retningslinjer.

Fremmedlegeme og/eller sekundær infeksjon:

  • Hvis lokale reaksjoner kommer tilbake eller forsterkes i etterkant av stikket, kan det tyde på enten en sekundær infeksjon og/eller gjensittende piggfragmenter.Stikkstedet undersøkes nøye. Røntgen eller bløtvevsultralyd kan benyttes til å påvise fremmedlegemer.
  • Ved gjensittende fragmenter kan det være nødvendig med kirurgi. Hvis dette gjennomføres er det viktig at såret ikke lukkes før etter noen dager (sekundærsutur).
  • Hvis behandling av sekundær infeksjon er nødvendig, må man være oppmerksom på at marin bakterieflora ofte krever bredspektrede antibiotika. Dyrking er anbefalt. Trimetoprimsulfa er førstehåndspreparatet hvis dyrking ikke gjennomføres.

Behandling av seneffekter:

  • Behandlingen er symptomatisk.
  • Fysioterapi kan være aktuelt ved redusert bevegelighet i stukket ekstremitet.

 

Referanser

  1. Ziegman, R et al. BioactiveComponents in fish venoms. Toxins 2015, 7:1497-1531.
  2. Gopalakrishnakone, P et al, editors. Toxinology. Toxinology Marine and freshwater toxins . Marine vertebrater. Springer forlag, 2016 
  3. Chhatwal, I. Isoalation and characterization of dracotoxin from the venom of the greater weever fish Trachinus draco. Toxicon 1992 Jan;30(1):87-93.
  4. Pois, Micromedex. Mai:2017.
  5. Williamson, J. Clinical toxicology of venomous scorpaenidae and other selected fish stings. I Handbook of clinical toxicology of animal venoms and poisons, Meier, J., White, J., Eds.; CRC Press Inc.: Boca Raton, 1995; 141-158.
  6. Maretic Z. Fish venoms. I Marine toxins and venoms, Handbook of Natural toxins volume 3, Tu A.T. Marcel Decker inc1988;445-491.
  7. Haddad, V et al. Tropical dermatology: Marine and aquatic dermatology. J Am Acad Dermatol 2009, 61:733-750.
  8. Arkinson, P.R.T. et al. Is hot water immersion an effective treatment for marine envenomation? Emerg Med J. 2006:23:503-508.
  9. Muirhead D. Applying pain theory in fish spine envenomation. SPUMS 2002,32:3:150-153.
  10. Borondo, J.C. et al. Fatal weeverfish sting. Hum & Exp Toxicol 2001, 20, 118-119.
  11. Mayser P. et al. Persistierende hautreaktion und Raynauds-syndrom nach einen stich durch den fisch Echiichtys draco (Petermännchen). 2003:54:633-637.
  12. Carducci M. et al. Raynauds phenomen secondary to weever fish stings. Arch dermatol. 1996:132:7:838-839. 
  13. Lopez J-G. et al. Ædème facial persistent après une piqûre de vive sur le cuir chevelu. Ann Toxicol anal. 2013:25(4):185-186
  14. Mjøs O.D. forgiftning med fjesing I norske farvann. Nor legetidskr 1966:86:448-9
  15. Josiassen M. et al. Partiel fingeramputation efter fjæsingstik og andengradsforbrænding. Ugeskkr Læger 2017;179:V01170064

Relevante søkeord:
Fisk, pigger, giftkjertler, fjesing, fjesingstikk, fiskestikk, fiskepigger, Trachinus draco, uer, skate, havmus, Sebrafisk, Pterois volitans, intoksikasjon, intoks, intox, intoxikasjon.

Historikk:

Publisert 2017, basert på tidligere dokument som gjaldt fjesing, der 1.utgave ble utarbeidet i 2002, og deretter vurdert  i 2007.

 

(https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/fjesing-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)