Tett nese hos barn - fordypningsstoff til helsepersonell

Publiseringsdato 19.07.2017

Å kunne puste gjennom nesen er en helt vesentlig funksjon for oss alle. På veien gjennom nesen skal luften varmes opp, fuktes og filtreres for store og små partikler, for bl.a. å skape optimale forhold for gassutvekslingen i lungene. Nesen er også kanal for luktesansning.

Nesens anatomi og fysiologi

I tillegg til et slimlag er neseslimhinnen også dekket av flimmerhår. Flimmerhårene slår regelmessig og frakter slimet bakover til svelget. Bak i svelget er en kanal som forbinder svelget med mellomøret. I nesetaket finnes sanseepitelet for luktesansen.

Følgene av tett nese

Spedbarn må puste gjennom nesen når de drikker. Når nesen er tett, blir det vanskelig å koordinere pusting og det å svelge. Spedbarn kan da få vansker med å få i seg melk. Ved tett nese er også luktesansen svekket. Hos spedbarn kan luktesansen være av betydning for å søke etter brystet. Munnpusting fører tørr, kald luft til luftrørene og kan utløse hosterefleks.

Hovne neseslimhinner kan tette kanalen mellom svelget og mellomøret og åpningene til bihulene. Det kan dermed disponere for infeksjon (ørebetennelse og bihulebetennelse). Tett nese kan også gi barnet søvnvansker.

Tiltak ved tett nese

Tiltakene retter seg mot å åpne nesepassasjen. Få tiltak har dokumentert effekt, rådene er basert på klinisk erfaring:

  • Fremkalle nysing ved å dryppe nesen med saltvannsdråper eller morsmelk.
  • Pusse nesen og fjerne ”busemenn”, men uten å pille inne i nesen. Bruk heller saltvann til å løsne det.
  • Hos spedbarn som ikke kan pusse nesen, kan man bruke nesesug eller ballongsprøyte til å fjerne sekret fra nesen.
  • Sørge for høyt hodeleie for å minske slimhinnehevelse og sekretproduksjon i nesen. Hodeenden av sengen heves 10 – 20 cm i forhold til fotenden.
  • Sørge for god hydrering - gi jevnlig væsketilførsel ved øvre luftveisinfeksjon.

Ved kronisk tett nese, også utenom forkjølelser, bør barnet undersøkes av lege med tanke på mulig fremmedlegeme i nesen, allergi eller adenoide vegetasjoner («falske mandler»). Barn som er påvirket av adenoide vegetasjoner kan vurderes for operasjon.

Slimhinnavsvellende legemidler

Slimhinneavsvellende legemidler finnes som dråper og nesespray. De får blodårene i neseslimhinnen til å trekke seg sammen. De kan fremkalle nysing, men viktigste effekt er at slimhinnehevelsen reduseres. Det er ikke dokumentert at slimhinneavsvellende legemidler har effekt på barn ved forkjølelse, akutt mellomørebetennelse, kronisk sekretorisk mellomøre-betennelse eller bihulebetennelse. I brosjyren anbefales slimhinneavsvellende legemidler kun unntaksvis, og helst etter anbefaling fra lege.1

Slimhinneavsvellende midler kan gi bivirkninger: Plutselig søvnighet, svetting, blekhet, nedsatt temperatur og lav puls er rapportert hos barn som har fått disse midlene.2 Ved bruk i mer enn fem dager kan legemidlene gi økt slimhinnehevelse (rebound effect). Nesedråper eller -spray kan inneholde konserveringsmidler som kan skade neseslimhinnen og gi allergiliknende reaksjoner. Nesedråper beregnet til barn som forhandles i Norge, inneholder ikke konserveringsmidler. Bivirkninger av slimhinneavsvellende legemidler er mer vanlig hos de minste barna (yngre enn 2 år). Legemiddelverket anbefaler ikke bruk av slimhinneavsvellende midler til barn under 2 år.3 Apotekene bør informere om at midlene kun unntaksvis bør brukes på små barn, og det bør bare brukes etter råd fra lege, farmasøyt eller helsesøster. En nylig publisert oversiktsartikkel anbefaler å unngå bruk av slimhinneavsvellende legemidler til barn under 6 år.4 Barn bør ikke bruke slimhinneavsvellende legemidler i nesen i mer enn fem sammenhengende dager, og det er viktig at anbefalte maksimaldoser ikke overskrides.Det er vanlig blant ØNH-leger å anbefale minst 14 dagers opphold mellom to runder med slimhinneavsvellende nesespray. 

Forkjølelse: En enkelt dose slimhinneavsvellende legemiddel kan gi kort tids bedring hos voksne, men man har ingen undersøkelser som viser slik effekt på barn. Det anbefales derfor ikke brukt på barn mot forkjølelse.5

Akutt mellomørebetennelse: Det er en utbredt oppfatning at slimhinneavsvellende midler letter åpningen av kanalen som forbinder svelget med mellomøret og at de dermed fremmer tilheling og forhindrer infeksjon. Slik effekt er ikke dokumentert. Mange leger anbefaler likevel slik bruk. Grunnet risikoen for bivirkninger frarådes bruk av slimhinneavsvellende midler til barn ved akutt mellomørebetennelse.6

Kronisk sekretorisk mellomørebetennelse: Dette er en kronisk tilstand med væske i mellomøret som forekommer hyppig hos barn. I de fleste tilfellene går tilstanden over uten behandling. Det er ikke dokumentert at bruk av slimhinneavsvellende midler har effekt. Derfor frarådes bruk av slike midler ved kronisk sekretorisk mellomørebetennelse hos barn.7

Bihulebetennelse: Bihulene hos nyfødte barn er lite utviklet. Hulrommene utvides gradvis etter som barnet vokser. Slimhinneavsvellende midler kan gjøre sekretet seigt og anbefales ikke til barn ved bihulebetennelse.8

 

Referanser

  1. RELIS database 2016; spm.nr. 11338: Slimhinneavsvellende nesedråper til barn under 2 år. RELIS Vest (23.12.2016)
  2. Berg A et al: Slimhinneavsvellende nesedråper og nesespray hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128:2582-3
  3. Statens legemiddelverk: Nesespray og dråper mot nesetetthet anbefales ikke til barn under 2 år https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/nesespray-og-draper-mot-nesetetthet-anbefales-ikke-til-barn-under-2-ar (11.05.2016)
  4. Driel ML et al: What treatments are effective for common cold in adults and children? BMJ 2018;363:k3786
  5. Deckx L et al: Nasal decongestants in monotherapy for the common cold. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 10. Art. No.: CD009612. DOI: 10.1002/14651858.CD009612.pub2.
  6. Klein JO et al: Acute otitis media in children: Treatment. UpToDate, 30.1.2018.
  7. Griffin G et al. Antihistamines and/or decongestants for otitis media with effusion (OME) in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 9. Art. No.: CD003423. DOI: 10.1002/14651858.CD003423.pub3.
  8. Wald E: Acute bacterial rhinosinusitis in children: Microbiology and treatment. UpToDate, 4.8. 2017.

Fordypningsstoffet er utgitt av en tverrfaglig forfattergruppe og utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet i samråd med eksterne sakkyndige. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av brosjyrens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Forfattergruppe: N. Misvær (helsesøster, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, HiOA), H. Nordeng (farmasøyt, Farmasøytisk institutt, UiO), A.K. Brigtsen (barnelege, Barneklinikken, OUS), A.M. Brænd (helsestasjonslege, Institutt for helse og samfunn, UiO. 

Gjennomlest av:  Cathrine Kjeldby-Høie, klinisk farmasøyt, Apokus. Revidert utgave januar 2019. Det kan siteres fra brosjyren dersom kilden oppgis.