Vaksinering mot Hepatitt B

Hva er hepatitt B?

Hepatitt B er en leverinfeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset. Infeksjonen kan være så mild at forløpet er uten symptomer, og da trenger du ingen behandling. Andre ganger kan infeksjonen bli kronisk og i verste fall livstruende.

Infeksjonen kan gi symptomer som:

• Tretthet
• Manglende appetitt
• Smerter og ubehag
• Sykdomsfølelse
• Oppkast
• Urin som er mørkere enn vanlig
• Gulskjær i huden og på det hvite i øynene – gulsott

Hepatitt B viruset finnes i kroppsvæsker hos mennesker som er smittet. Bærere av viruset kan også smitte andre, selv om de ikke føler seg syke. Smitte kan skje via blod eller annen kroppsvæske fra en som er smittet, som for eksempel ved sex eller gjenbruk av urene sprøyter med narkotika. Du kan også bli smittet av tatovering med urent utstyr. Gravide kan overføre viruset til barnet.

Vaksinasjon

De som er i risikosonen for å bli smittet av hepatitt B anbefales vaksinasjon for å forebygge sykdom. Mange vil kunne få resepten på blå resept.

Hepatitt B er ganske sjelden i Norge, men noen grupper har større risiko for å få hepatitt B enn andre, som for eksempel:

• Personer som reiser til eller er langtidsboende i deler av verden der hepatitt B er vanlig (inkluderer deler av sørøst Asia, mesteparten av Stillehavet, Afrika sør for Sahara, Amazonas, deler av Midtøsten, Sentral-Asia og noen land i Øst-Europa)
• Injiserende rusmisbrukere, spesielt hvis man deler sprøyter med andre
• Seksualpartnere til de som enten er smittet
• er barn av en injiserende misbruker eller noen som har hepatitt B
• Personer som deler hjem med noen som er smittet av hepatitt B
•  
• Personell som er risikoutsatt, f.eks. helsepersonell, fengselsansatte og institusjonsansatte
• De som bytter seksualpartnere hyppig
• Homofile menn. Analsex øker smitterisikoen.

Vaksine mot Hepatitt B

Vaksine mot hepatitt B utvikles fra en liten, harmløs del av viruset som ikke kan gi sykdom. Etter vaksinering lager kroppen antistoffer mot hepatitt B- viruset. Disse antistoffene beskytter mot senere smitte. Tilbudet om hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ble utvidet til å omfatte alle barn født fra og med 1. november 2016. Første dose blir normalt gitt ved tre måneders alder.

Voksne og eldre barn får injeksjonen i overarmen, spedbarn får den i låret. Tre injeksjoner er vanligvis nødvendig for at vaksinen skal gi fullgod beskyttelse. De første to injeksjonene gis med en måneds mellomrom, den tredje etter seks måneder.

Hvis du er gravid og har hepatitt B eller er kronisk bærer av sykdommen (du har viruset i kroppen, men føler deg frisk), vil barnet bli vaksinert. Barnet vil få en injeksjon straks etter fødselen og gjentatte injeksjoner når det er 1, 2 og 12 måneder gammelt.

Effekt av vaksinen

Det finnes god dokumentasjon på at vaksinen beskytter mot smitte med hepatitt B. Vaksinen ser ut til å være effektiv for både nyfødte, eldre barn og voksne.

Mulige bivirkninger

Hepatitt B-vaksinen kan gi milde bivirkninger, som for eksempel svimmelhet eller blodtrykksfall av selve stikket. Armen kan bli øm og noen kan få et hudutslett etter injeksjonen. Alvorlige reaksjoner etter vaksinen er svært sjeldne.

Andre måter å forebygge hepatitt B

De fleste i Norge er ikke vaksinert mot hepatitt B. Generell smitterisiko reduseres ved følgende tiltak:

• Bruk kondom dersom du har sex med noen som er smittet, eller hvis du er usikker
• Unngå å dele nåler med andre rusmisbrukere
• Unngå å dele husholdningsartikler som barberblader eller tannbørster med folk som er smittet
• Forsikre deg om at nålene er sterile ved akupunktur, tatovering eller piercing

Ved mistanke om nysmitte, kan det gis immunglobulin som injeksjon. Denne behandlingen hindrer viruset i å spre seg til ikke infiserte celler i kroppen. Behandlingen virker best hvis den gis innen 24 timer etter kontakt med viruset. Immunglobuliner gir ikke langtidsbeskyttelse mot hepatitt B.

Du bør vurdere å oppsøke lege for å få immunglobulin ved:

• Stikkuhell med nål
• Deling av nål med noen som kan være smittet med hepatitt B
• Ubeskyttet sex med noen som har eller kan ha hepatitt B

Prognose

De fleste blir friske av hepatitt B uten behandling, men for noen få blir sykdommen alvorlig og langvarig. Da kan hepatitt B-infeksjonen føre til leversvikt. Senere kan sykdommen utvikle seg til leverkreft eller en leversykdom kalt skrumplever. Spedbarn og barn har større risiko for å få den alvorligste typen.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.