Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter (Erfaringskompetanse.no)

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet handlet om hvordan helsepersonell som selv har opplevd sorg og tap opplever å bruke sine erfaringer i møte med etterlatte pasienter. Vi ønsket å utforske hvordan egenerfaring med sorg påvirker terapeutrollen, og hvilke muligheter og fallgruver som finnes. Vi la særlig vekt på hvordan terapeuter deler sin sorgerfaring med pasientene. Dette er særlig aktuelt fordi forskning viser at en trygg og autentisk terapeutisk relasjon er viktig for god terapi. Videre viser forskning at flere etterlatte uttrykker ønske om terapeuter med egenerfaring. For å utforske dette, intervjuet vi terapeuter som alle hadde opplevd sorg.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi stilte åpne, utforskende spørsmål om terapeutenes egne erfaringer med sorg. Hvert intervju fokuserte derfor først på å bli kjent med deltakerne i studiens egen sorghistorie, og reflektere rundt hvilke aspekter av sin egen tapsopplevelse deltakerne hadde valgt å integrere i sitt terapeutiske virke. Spørsmålene fokuserte på å utforske i dybden hvordan terapeutene eventuelt delte disse sorgerfaringene med pasienter, og hvilke refleksjoner de gjorde seg rundt bruken av egenerfaring i terapi.

– Hva fant dere?

– Vi fant at det å dele sin egen tapserfaring i rollen som terapeut kan være en styrke, men bør gjøres med varsomhet. Sorgerfaringen bør være bearbeidet, og man bør dele sin erfaring med intensjon om å først og fremst hjelpe pasienten, heller enn ved ønske om å dele egen sorg. Videre fant vi at det å dele sin egen erfaring med pasienter kan være med på å styrke den terapeutiske relasjonen, gitt at man vurderer om relasjonen er trygg nok, at det er riktig tidspunkt for å dele erfaringen og at pasienten har emosjonell kapasitet til å ta inn terapeutens erfaring.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi mange terapeuter har egne erfaringer med tap og sorg, men det finnes lite kunnskap om hvordan dette påvirker klinisk praksis. Dette tenker vi er særlig viktig innen sorgfeltet, ettersom vi alle på et punkt i livet vil oppleve sorg og tap. Vi tenker det er viktig også for de etterlatte som søker hjelp, at det kommer mer forskning på hvordan terapien kan skreddersys etter deres behov. I sorgterapi kan terapeutens bruk av egenerfaring, når det gjøres klokt, bidra til å bygge tillit og normalisere sorgreaksjoner. Dette kan gjøre hjelpen mer treffsikker og meningsfull for pasienten.

Les hele saken: Helsepersonells erfaringer med å dele egen sorg i pasientmøter ( Erfaringskompetanse.no)