Kapillære malformasjoner er den vanligste vaskulære malformasjonen. De er tilstede ved fødselen og affiserer kvinner og menn likt. De følger ofte trigeminale eller sensoriske dermatomer. Mange blekner av seg selv, og har fått betegnelsen storkebitt hvis lokalisert til nakke, og englekyss hvis de er i panne eller på nese. Disse finner man tilnærmet hos 50% av hvite nyfødte, og krever ingen behandling. Ved større lesjoner kan det bli forverring over tid med brostenmønster i lesjonen, mørkere farve og sentrale pyogene granulomer. Disse kan muligvis behandles med laser i spedbarnsalder, eventuelt kirurgi hvis overvekst. Større lesjoner i ansiktet kan være assosiert med underliggende syndromer (f.eks Sturge Weber syndrom) med affeksjon i ansiktet og ofte øyelokkk). Kontakt/henvis til bakvakt på hudavdelingen mens barnet fortsatt er inneliggende på barsel.

Hemangiomer er benigne neoplasmer i endotelet. Påvirker ca 5% av den hvite populasjonen. Kongenitale hemangiomer (CH) er tilstede ved fødsel. Disse pleier å gå tilbake uten øvrig vekst (RICH), men noen vedvarer over tid (NICH). Infantile hemangiomer (IH) er ikke tilstede ved fødsel, men debuterer 2-6 uker etter fødselen. Disse er langt mer hyppige enn de kongenitale. IH vokser typisk gjennom det første leveår, stabiliserer seg gjennom 1-2 leveår, og går i regress mellom leveår 2-5. Hemangiomer som går i regress kan etterlate seg sekvele i form av arrvev eller fibroadipøst vev som muligvis må korrigeres kirurgisk på sikt. Kontakt plastikkirurg hvis stor omfang eller fare for destruksjon av sentrale strukturer i ansiktet. Det kan bli aktuelt med kirurgi. IH kan i øvrig behandles medikamentelt med systemisk eller topikal betablokker i regi av barnelegene. Oppstart av denne behandlingen må dog gjøres tidlig i den proliferative fase. Se Generell Veileder i Pediatri. Hvis i tvil om det er et CH eller IH kan man ta en biopsi. IH er positiv for markøren GLUT1, mens CH er ikke det.

Referanser

• www.uptodateonline.com Vascular lesions in the newborn
• Generell Veilder i Pediatri, 2. utgave 2015.