Diagnostikk og utredning

Diagnosen stilles ved en kombinasjon av skuldersmerter og radiologisk artrose i leddet.

Symptomer: 

• Skuldersmerter er et nødvendig symptom for å stille diagnosen. Smerten kan være sterk og konstant, men er vanligvis bare til stede ved aktivitet av armen.
• Stivhet og krepitasjoner ved bevegelse opptrer i varierende grad

Klinisk undersøkelse viser gjerne en kombinasjon av

• Funksjonsnedsettelse ved løft av armene over skulderhøyden
• Smerte ved aktiv bevegelse
• Smerte ved passiv bevegelse
• Redusert passiv bevegelighet i en eller flere retninger

Differensialdiagnoser er øvrige smertefulle skulderdiagnoser, men særlig full tykkelse rotator cuff rupturer som er det mest aktuelle hos personer over 70 år.

Behandling

Behandlingen tar sikte på å redusere smerte og normalisere funksjon. Smertereduksjon er viktigst. Dette kan oppnås på flere måter:

• Steroidinjeksjon
• NSAID
• Analgetica

Funksjonen normaliseres ofte når smerten blir borte. Ellers kan fysioterapi hjelpe på dette. Dokumentasjon av effekten av konservativ behandling er svært sparsom (1).

Oppfølging

Ved valg av steroidinjeksjon som smertebehandling kan vurdering for videre smertebehandling gjøres etter 1-2 måneder. Erfaringsmessig trenger noen pasienter 2-3 injeksjoner for tilstrekkelig smertelindring. Redusert skulderfunksjon kan medføre vesentlig redusert generell funksjon hos personer med marginal funksjon.

Bakgrunn

Definisjon: Glenohumeralleddsartrose er en tilstand som omfatter hele leddet med redusert bruskkvalitet, benpåleringer og endringer i subkondralt ben, synnovialhinne og øvrig bløtvev. Det er en sjelden tilstand som i hovedsak affiserer personer over 65 år. Forekomsten av radiologisk artrose er angitt til 5-20 % hos personer over 65 år i generelle populasjoner. Dette avhenger imidlertid av hvilket klassifikasjonssystem som brukes ved granskning (2, 3). Forekomsten av klinisk artrose (som krever en smertefull skulder) er ikke kartlagt, men er sannsynligvis under 1% i primærhelsetjenesten. Patofysiologien er som ellers ved artrose, se det generelle kapitlet om ledd og brusk. 

Kunnskapsgrunnlag

Det foreligger lite evidens angående behandling ved glenohumeral artrose.

Referanser

1. Bull D, Tai Kie A, Hanusch B, Kulkarni R, Rees J, Rangan A. Is there sufficient evidence to support intervention to manage shoulder arthritis? Shoulder & elbow. 2016;8(2):77-89.
2. Cho HJ, Morey V, Kang JY, Kim KW, Kim TK. Prevalence and Risk Factors of Spine, Shoulder, Hand, Hip, and Knee Osteoarthritis in Community-dwelling Koreans Older Than Age 65 Years. Clinical orthopaedics and related research. 2015;473(10):3307-14.
3. Kobayashi T, Takagishi K, Shitara H, Ichinose T, Shimoyama D, Yamamoto A, et al. Prevalence of and risk factors for shoulder osteoarthritis in Japanese middle-aged and elderly populations. Journal of shoulder and elbow surgery / American Shoulder and Elbow Surgeons  [et al]. 2014;23(5):613-9.

Relatert innhold/prosedyrer/verktøy

UpToDate. glenohumeral osteoarthritis. 

https://www.uptodate.com/contents/glenohumeral-osteoarthritis 

 

Niels Gunnar Juel er phd og arbeider ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS samt UiO.