Anamnese

Pasientens medisinske- og aktuelle smerteanamnese utgjør grunnlaget for omfanget og valg av leddundersøkelser som benyttes for å understøtte diagnostisk vurdering og behandlingsstrategi. 

Tilleggsverktøy

• Smertetegningen

• VAS (0-10): angivelse av smerteintensitet i aktivitet og hvile supplerende

• Spørreskjema vedrørende generell helsetilstand (f.eks. EQ-5D, psykisk distress (f.eks. HSCL-10) og generelt funksjonsnivå (f.eks. SF-36 eller norsk funksjonsskjema).

• Spørreskjema – leddspesifikke: For enkelte leddregioner finns det spørreskjema som kan gi et bedre inntrykk av spesielt endringer i funksjonstap over tid (f.eks. SPADI).

Leddundersøkelsen

Generelt følger leddundersøkelse et relativt fast mønster: 

• Observasjon og inspeksjon 

  • på venterommet, underveis til/fra undersøkelsesrommet, under anamneseopptaket, og under av- og påkledning

  • etter avkledning inkluderer vurdering av habitus, statikk/holdning, muskulær symmetri/fylde, feilstilling, hevelse/leddsymmetri og hudforandringer

• Aktiv leddbevegelighet/utslag

  • Symmetri

  • Regional funksjonsundersøkelse består av aktive bevegelser som er viktige for pasienten; fra enkle momenter til de mer krevende. Pasienten setter selv grenser. 

• Passiv leddbevegelighet/utslag

  • med «endefølelse»

  • Pasientens samarbeids- og avspenningsevne kan vurderes samtidig.  

• Palpasjon

  • tegn til synovitt, inkludert hydrops og lokal varme, smerter i/langs leddspalte, krepitasjon ved ledd eller langs med seneskjeder. Det palperes muskulatur med tanke på tenderpoints, refererte smerter, samt over bursaer og seneinnfestinger.

• Isometriske krafttester

• Stabilitetstester

• Spesifikke leddtester

• Regionspesifikke funksjonstester

Avhengig av affisert område og funn ved undersøkelsene så langt suppleres det eventuelt med nervestrekktester, perkusjon av nerver, sensorisk og vaskulær undersøkelse

Gjentatt undersøkelse (flere konsultasjoner), samt å gjøre samme test flere ganger, eller ulike tester på samme struktur kan være nødvendig å vurdere hvorvidt en tilstand sannsynligvis foreligger.

Om det er mistanke om ulike spesifikke tilstander i flere ledd kan det også være hensiktsmessig med flere konsultasjoner.

Supplerende undersøkelser

• Røntgen, CT, MR- inkl. artrografi, ultralyd inkl. doppler, PET
• Undersøkelse av synovialvæske og synovium
• Klinisk-kjemisk, immunologiske tester
• Blokade med lokalanestetikum i mistenkte smertegenererende strukturer 

Røde flagg

Obs «røde flagg» mtp. malignitet, fraktur, vaskulær sykdom og infeksjon: traume i anamnesen, raskt innsettende/’spent’ hevelse, ikke i stand til å bære vekt/raskt eller stort funksjonstap, sterke konstante smerter, varme, nevrologiske utfall, feber, vekttap, generelt svekket helse/svakhet. 

Referanser

1. Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet. Niels Gunnar Juel, Hans Petter Faugli og Tom Clement Ludvigsen. Fagbokforlaget 2018. www.kliniskundersokelse.no   

2. Evaluation of the adult with polyarticular pain. Robert H Shmerling . Up to date 2015.

3. The Approach to the Painful Joint. Alan N Baer, Vinod Patel og Robert McCormack. Medscape 2014

4. Assessment of inflamed joint.  Soumya Chatterjee.  BMJ best practice 20