Forbedringskunnskap og andre kunnskapsområder

En god helsetjeneste innebærer å ta i bruk ulike type kunnskap i arbeidet med å utvikle tjenestene. Et godt samarbeid mellom de ulike fagfeltene og yrkesgruppene er nødvendig for å oppnå den beste kvaliteten på tjenestene.

Illustrasjon: Modell fra Batalden PB, Stoltz PK (1993).
Modell fra Batalden PB, Stoltz PK (1993).Illustrasjon: The Joint Commission journal on quality improvement

I en artikkel fra 1993 publiserte Batalden og Stoltz en modell som tydeliggjør behovet for forbedringskunnskap i helsetjenesten. Denne modellen klargjør og tydeliggjør innholdet i to kunnskapsdomener, profesjonskunnskap (begrepet profesjonell kunnskap er også brukt her) og forbedringskunnskap.

Det meste av den gode pasientbehandlingen er resultat av tradisjonell forbedring, basert på faglig grunnlag, erfaringskunnskap og de verdier som preger profesjonenes kultur (profesjonell kunnskap).

Forbedringskunnskap er et supplement som kan bidra til å forstå og analysere systemer, samhandling og prosesser. Systemkunnskap gjør det enklere å innarbeide kunnskapsbasert praksis, forstå variasjon og forbedre hele pasientforløpet.

Kontinuerlig forbedring oppnås ved å kombinere profesjonell kunnskap og forbedringskunnskap.

Referanser:

(/kvalitetsforbedring/om-kvalitetsforbedring/forbedringskunnskap-og-andre-kunnskapsomrader)