BMJ-logo

Akutt kjeveleddsmerte går vanligvis over av seg selv. I mellomtiden kan ibuprofen eller paracet hjelpe mot smertene. For personer med varige alvorlige smerter kan kirurgi være en siste utvei.

Det er tre hovedtyper av kjeveplager:

  • Smerter som kommer fra tyggemusklene. Dette henger ofte sammen med stress.
  • Forskyvning av en bruskplate (menisk) i kjeveleddet. Menisken kan komme ut av stilling, og det forårsaker en klikkelyd i kjeven, bevegelsesvansker, låsning og/eller smerte.
  • Leddgikt i leddet, hvor glatt brusk som skal beskytte leddet, brytes ned.

Noen får også hodepine eller nakkesmerter, og enkelte føler seg deprimerte eller engstelige.

De færreste vil trenge tester for å diagnostisere kjeveproblemer, men det kan bli tatt røntgenbilde for å undersøke strukturene i leddet.

Behandling

Hvis du er øm i tyggemusklene, kan det hjelpe å hvile kjeven. Stress kan føre til at du biter sammen kjeven eller gnisser tennene mot hverandre. Sliter du med å gi slipp på stresset, kan du prøve kognitiv samtaleterapi.

Ved langvarige plager kan du forsøke fysioterapi. En fysioterapeut vil vise deg øvelser som kan hjelpe mot kjeveproblemene. Disse øvelsene innebærer å åpne og lukke munnen på en bestemt måte. Det kan for eksempel være å prøve å holde kjevebevegelsen i en rett linje, og la tungen berøre ganen mens du beveger kjeven.

Noen får hjelp av en bittskinne som man har på om natten. Dette beskytter tennene ved tanngnissing og reduserer spenningen i tyggemusklene. Bittskinnen får du tilpasset hos tannlegen. 

Det finnes ikke god dokumentasjon på at akupunktur har effekt på kjeveleddsmerter.

Legemidler

Reseptfrie smertestillende som ibuprofen og paracetamol kan hjelpe mot kjeveleddsmerter.

Har du smerter i tyggemusklene, kan muskelavslappende legemidler (diazepam) hjelpe. I tillegg til å gjøre deg døsig, er legemiddelet sterkt avhengighetsdannende. Dette er derfor korttidsterapi.   

Kirurgi

Hvis klikking i kjeven gjør det vanskelig å tygge, snakke, eller på andre måter hemmer deg i dagliglivet, kan kirurgi være et siste alternativ når alt annet er prøvd.  

Kirurgi inkluderer å:

  • spyle i leddet med steril væske for å hjelpe bruskplaten til å flytte tilbake til riktig posisjon (artrocentese)
  • rette ut leddet (kondylotomi eller osteotomi)
  • erstatte leddet med et kunstig ledd

Du vil sannsynligvis få noe smerter og vanskeligheter med å bevege kjeven i rekonvalesensperioden etter operasjonen.

Kirurgi er ikke alltid vellykket. Vurderer du operasjon, kan du snakke med kirurgen om forventet resultat.

Prognose

Akutte kjevesmerter blir som oftest bedre av seg selv innen en til to uker. De få som får vedvarende problemer med klikkelyd eller smertefull kjeve, blir oftest bedre med tiden. De fleste tilpasser tyggingen til hva man tåler.

For de med vedvarende smerter kan kirurgi være en siste utvei. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/kjevesmerter)