Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)


BMJ-logo

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) kjennetegnes av en gjennomgripende energisvikt som varer i mer enn seks måneder. Det finnes foreløpig ingen dokumentert behandling som kan kurere CFS/ME, men det foregår mye forskning og ny kunnskap kommer til.

Å føle seg sliten og utmattet er ikke uvanlig, men mennesker med kronisk utmattelsessyndrom føler seg utmattede og energiløse mesteparten av tiden uten noen åpenbar grunn. Hvile gir ikke forventet bedring. Plagene kan variere fra person til person. For noen er plagene invalidiserende, mens andre klarer å opprettholde et visst aktivitetsnivå.

Kronisk utmattelsessyndrom kan ramme både voksne og barn.

Symptomer

Det mest fremtredende symptomet er følelsen av å være helt utmattet mesteparten av tiden, både psykisk og fysisk. Pasientene kan også oppleve søvnvansker, nedsatt hukommelse, muskelsmerter, overfølsomhet og humørsvingninger. Noen opplever at temperaturreguleringen er i ulage (fryser eller svetter). Det er ikke uvanlig med blodtrykksfall når man reiser seg opp.

Noen ganger kan kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME utløses etter sykdom, som for eksempel en virusinfeksjon. Noen får symptomene i perioder med mye stress. Plagene kan også komme gradvis, uten noen åpenbar grunn.

Dersom du mistenker at du eller barnet ditt kan ha kronisk utmattelsessyndrom, bør du oppsøke lege. Det finnes ingen enkel test som påviser kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Utredningen består i å kartlegge pasientens sykehistorie (anamnese) og symptombilde, samt å utelukke andre mulige diagnoser. Utmattelsen må ha hatt en varighet på over 6 måneder.

Å føle seg utmattet kan ha andre årsaker enn kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME, eksempelvis:

  • Langvarig infeksjon
  • Anemi
  • Problemer med skjoldbruskkjertelen
  • Diabetes
  • Depresjon
  • Anoreksi og bulimi
  • Alkohol og rusmisbruk
  • Pågående stress
  • Alvorlig overvekt
  • Graviditet eller andre hormonelle forandringer

Behandling

Kronisk utmattelsessyndrom kan være utfordrende å leve med, og det finnes ingen dokumentert behandling som kan kurere CFS/ME. Det gjelder å finne balansen mellom for lite aktivitet og overaktivitet. 

Behandling uten legemidler

Det finnes noe forskning som viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan ha en positiv effekt på tretthet og livskvalitet. CBT er en form for samtalebehandling (psykoterapi) der målet er å endre tenkning og atferd i positiv retning. Du møter en trenet terapeut jevnlig, over flere konsultasjoner. Nettbasert CBT kan hjelpe barn og ungdom med kronisk tretthet tilbake til vanlig skolegang. CBT har ingen kjente bivirkninger.  

Det finnes noe forskning som viser at gradert tilpasset trening ("gradert aerob trening ") kan ha effekt på tretthet hos noen pasienter.  At treningen er gradert, betyr at intensiteten i treningen øker litt fra en treningsøkt til den neste. Aerob trening er jevn fysisk aktivitet der hjerte og lunger jobber raskere enn i hvile. Eksempler er turgåing, sykling og svømming.

Behandling med gradert tilpasset trening bør utføres i samarbeid med kvalifisert helsepersonell. En viktig forutsetning er kjennskap til og respekt for sykdommens egenart og behandlingsprinsipper.

For personer med svært alvorlig CSF/ME kan det være tilstrekkelig å stå opp og gå rundt sengen en gang i løpet av dagen. Hensikten er å begynne forsiktig, for så å trene seg opp gradvis. Behandlingen med gradert trening skal tilpasses hvert enkelt individs behov og ferdigheter, og ingen skal gjøre mer enn de opplever at de klarer. For mye trening, kan forverre tilstanden. 

Pacing er en behandlingsform der målet er å finne den rette balansen mellom hvile og aktivitet. Tanken bak er at hvis du bruker de reduserte kreftene forsiktig, så vil energinivået gradvis øke. Pacing innebærer å

  • sjekke ditt energi- og aktivitetsnivå og justere aktiviteten din opp eller ned
  • Dele opp gjøremål i overkommelige deler
  • Styre aktiviteten selv ut i fra hva du tåler

Med kronisk utmattelsessyndrom vil man føle seg sliten etter lite aktivitet og man føler behov for å hvile mye. Men det betyr ikke at man hele tiden skal hvile. De fleste leger vil derfor fraråde at man blir liggende til sengs. Sengeleie vil over tid føre til at man blir enda svakere. Det er viktig å engasjere seg i aktiviteter som man liker hver dag, selv for en kort tid av gangen.

Behandling med legemidler

Det finnes ikke nok dokumentasjon på at legemidler har sikker effekt på CFS/ME. Men noen kan ha nytte av legemidler mot enkelte symptomer som kan følge med diagnosen. Det er ikke uvanlig at noen får en depresjon som følge av sykdommen. For denne gruppen kan behandling av antidepressiva være til hjelp. Andre kan få forskrevet medisiner mot følgesykdommer som for eksempel smerter, søvnproblemer og irritabel tarm.

Prognose

Kronisk utmattelsessyndrom kan vare fra noen måneder til flere år. Symptomene kan komme og gå i løpet av sykdomsperioden. Mange kan ha effekt av kognitiv adferdsterapi og gradert tilpasset trening.

De fleste barn blir helt bra, men prognosen er mer usikker for voksne. Selv om mange gradvis føler seg bedre, opplever de fleste perioder med utmattelse.

 

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/kronisk-utmattelsessyndrom)