9.2.4 Svikt i produksjonen av røde blodlegemer («Pure red cell aplasia»)

Innhold på siden

    Kapitteloversikt

    Konstitusjonell – Blackfan-Diamond anemi

    Debuterer vanligvis tidlig i første leveår. Alvorlig normocytær eller makrocytær anemi med reticulocytopeni og mangel på erythrocyttforstadier i benmargen. Normale hvite, normale eller lett forhøyede trombocytter. Oftest sporadisk forekommende. Assosiert med lav fødselsvekt, medfødte misdannelser og kortvoksthet. Økt innhold av HbF i erythrocyttene. Ved mistanke om sykdommen og før pas transfunderes bør man vurdere en analyse av erythrocytt-adenosin deaminase (ADA) som er økt i de fleste tilfellene av Blackfan-Diamond-anemi, og dette kan evt. bekrefte diagnosen (utføres ved Stanford University, rekvisisjoner fås ved henvendelse til RBCLAB@stanfordmed.org tel (650)723-5235 fax (650) 724-9970)

    Man påviser i ca 50 % av tilfellene mutasjoner i gener som koder for ribosomale proteiner. Sykdommen er en autosomal dominant sykdom i 45 % av tilfellene, mens det er nymutasjoner i ca 55 % av tilfellene.

    Det bør tas gentest for å se om man kan påvise en mutasjon. Se genetikkportalen.no. Både genetisk avd ved OUS og ved sykehuset i Telemark har omfattende immunsviktpanel hvor genene for Blackfan-Diamond-anemi inngår.

    Behandling

    Ved behandlingskrevende anemi bør pas det første 1,5 leveåret få (regelmessige) transfusjoner, og først etter at pas har fått de vanlige spedbarnsvaksinene kan man gjøre et forsøk med steroider: Prednisolon, startdose 2 mg/kg daglig med langsom nedtrapping til minste dose som vedlikeholder et akseptabelt Hb-nivå (tilstreb dosering hver 2. dag).
    Ved manglende steroidrespons eller behov av for høy dose steroider eller bivirkninger av steroider: transfusjoner/jernchelerende behandling.

    Det kan være indikasjon for stamcelletransplantasjon ved kronisk transfusjonsbehov.

    Pas har økt risiko for malignitetsutvikling som myelodysplastisk syndrom (MDS), leukemi og lymfom. Det anbefales ikke rutinemessige benmargskontroller, men ved endring i perifere hematologiske verdier.

    Transitorisk erythroblastopeni («Transient erythroblastopaenia of childhood» – TEC)

    Oftest tilfeldig oppdaget normocytær-normokrom anemi med lave retikulocytter hos tidligere friskt barn. Ofte i kjølvannet av en banal virusinfeksjon. Hvite blodlegemer og trombocytter vanligvis normale, men nøytropeni og trombocytose forekommer. Sykdommen opptrer hyppigst rundt 2 års alder (1 måned til 8 år).

    Diff.diagnose

    Blackfan-Diamond anemi (spesielt hos de yngste), alle andre årsaker til benmargssvikt. HbF-nivå og ADA i erythrocyttene er normalt. Benmargsundersøkelse er ofte unødvendig, avhenger av alvorlighetsgraden av anemien og når i forløpet pasienten kommer til vurdering. I en del tilfeller er anemien ledsaget av en lett nøytropeni, benmargsundersøkelse må da selvfølgelig gjøres differensialdiagnostisk vis à vis leukemi.
    Tilstanden er selvbegrensende og krever vanligvis ingen behandling. Etter kortere eller lengre tid kommer en kraftig reticulocytose etterfulgt av full restitusjon. Steroider har ingen plass i behandlingen. Blodtransfusjon er ofte ikke nødvendig til tross for ofte svært lave Hb-verdier, selvsagt forutsatt at barnet er klinisk upåvirket

    Aplastisk krise ved hemolytiske anemier

    Aplastiske kriser ved hemolytiske anemier debuterer svært akutt og pasientene kan være klinisk dårlig, med feber og samtidig affeksjon av andre cellelinjer (trombocytopeni) – i motsetning til TEC. Typisk DD er AIHA, spesielt hvis grunnlidelsen (hemolytisk anemi) ikke er kjent på forhånd.

    Infeksjon av benmargsceller med Parvovirus B19 er mekanismene bak denne aplasi. Pas har lave reticulocytter og ikke tegn på hemolyse, i motsetning til pas med AIHA Først beskrevet ved aplastiske kriser hos pasienter med sigdcelleanemi, men kan forekomme ved alle hemolytiske anemier, i Norge spesielt ved kongenitt sfærocytose. Behandles eventuelt med transfusjon.  

    Aplastisk anemi

    Kombinasjon av anemi + leukopeni/nøytropeni + trombocytopeni i varierende grad. Ved alvorlig aplastisk anemi er benmargstransplantasjon første valg hvis det finnes vevstypeforlikelige søsken. Hvis ikke: Antithymocyttglobulin/steroider/Cyclosporin etter EWOG-MDS protokollen.

    Obs. Fanconis anemi diagnostiseres ved kromosomfragilitetsundersøkelser som kan utføres flere steder, bl.a de 2 nevnt under. Kontakt aktuelt laboratorium for avtale:

    Klinisk Genetisk Afdeling, Aarhus Universitetshospital,
    Olof Palmes Alle 49, plan 2, 8200 Aarhus N
    Tlf. 7845 5510 • Fax: 8678 3181 • www.auh.dk
    KliniskGenetiskAfdeling@auh.rm.dk

    Cytogenetics Laboratory, Dept. of Clinical Genetics, VU Medical Center. Policlinic;
    0 Westerbinnen 28 (0 WBI 28), De Boelelaan 1117, 1081HV Amsterdam, The Netherlands.
    Tel. 0031 20444 0746, Fax. 0031 20444 0744, e-post: YM.Heins@vumc.nl

    Man kan også gentest for å se om man kan påvise en mutasjon. Se genetikkportalen.no. Både genetisk avd ved OUS og ved sykehuset i Telemark har omfattende immunsviktpanel hvor genene for Fanconi anemi inngår.

    (/pediatriveiledere?key=144596&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5971&menuitemkeylev3=6167)