Konvulsiv status epilepticus

Innhold på siden

    • Publisert 1998: Svein Pedersen og Liv Lægreid
    • Revidert 2007: Lauritz Stoltenberg, Astrid Nustad og Thore Henrichsen
    • Revidert 2013: Anders Batman Mjelle, Omar Hikmat, Inger Marie Drage og Björn Bjurulf
    • Revidert 2015: Anders Batman Mjelle, Omar Hikmat, Inger Marie Drage og Bjørn Bjurulf

    Revidert 2015

    Doseringstabell for fosfenytoin er laget av sykehusfarmasøyt Arna Teigen, Sykehusapoteket Oslo, Ullevål. Prosedyren gjelder fra en måneds alder.

    Bakgrunn

    Status epilepticus (SE) er en alvorlig og livstruende tilstand. 10-20 % av barn med epilepsi har minst én episode med SE. Prolongerte feberkramper (se kapittel om Feberkramper) utgjør omtrent 25 % av alle episoder med SE i barnealderen (febril SE). Det er lettere å bryte SE tidlig i forløpet og derfor viktig å behandle raskt med optimale doser benzodiazepiner, og deretter raskt gå videre til annen behandling ved terapisvikt. Etiologi er den faktor som er viktigst for prognose. Det er derfor viktig å finne årsak til SE og, hvis mulig, behandle den. SE er en potensielt meget alvorlig tilstand, men det kan også være godt utfall for kognitiv funksjon, selv ved SE som varer over flere uker.

    Definisjon: Et klonisk, tonisk eller klonisk-tonisk, fokalt eller generalisert, anfall med redusert bevissthet, eller flere gjentatte anfall uten å gjenvinne bevissthet, med varighet > 30 minutter.

    Etiologi: Feberutløst, infeksiøs eller autoimmun encefalitt, intoksikasjon, akutt CNS-skade, tumor, metabolske årsaker (inkl. mitokondriesykdommer/POLG-mutasjon), brå seponering av antiepileptika (AED), progressiv eller statisk encefalopati, idiopatisk.

    Klassifikasjoner: GTK-anfall vanligst og mest alvorlig.

    • Truende SE: Varighet 5–30 minutter
    • Etablert SE: Varighet > 30 minutter
    • Refraktær SE: Vedvarende anfall til tross for 1. og 2. linjebehandling og varighet > 60 minutter
    • Superrefraktær SE: Vedvarende eller tilbakevendende anfall etter 24 timer med anestesi

    Komplikasjoner: Arytmier, respirasjonsdepresjon, blodtrykksfall kan være utløst av både SE og av behandlingen. Hypoglykemi, acidose og hypertermi er komplikasjoner til SE. Rabdomyolyse og hjerneødem kan ses ved langvarig SE.

    Diagnostikk og utredning 

    • Husk A-B-C! Kontinuerlig overvåking av respirasjon, SpO2, våkenhetsgrad, EKG og BT.
    • Rask kontroll av kapillær glukose.
    • Vekt (for utregning av medikamenter)
    • Blodprøver: syre-base-status, Na, K, Cl, ionisert Ca (eller Ca + albumin), Mg, fosfat, hematologi, CRP, ALAT, CK, bilirubin, kreatinin, s-glukose. Serumspeil antiepileptika. Vurdér toksikologiscreening.
    • Hos barn < 6 måneder, ved refraktær SE eller ved mistanke om metabolsk sykdom: ammoniakk, laktat, p-aminosyrer, s-transferrinmønster, U-metabolsk screening. INR, APTT. Kontrollér nyfødtscreening-resultat. Vurdér POLG-analyse i blod, og i rolig fase spinalpunksjon med laktat, aminosyrer og glukose med samtidig blodprøve til laktat, aminosyrer og glukose. Lav terskel for kontakt med Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Oslo universitetssykehus, på tlf. 23 07 10 48, og erfaren barnelege, for diskusjon da ytterligere analyser kan være aktuelle.
    • Spinalpunksjon i rolig fase ved mistanke om encefalitt (se Serøs meningitt, akutt encefalitt og ADEM + Koma og akutt encefalopati).
    • Ved infeksjonsmistanke: Blodkultur, urindyrkning.
    • Akutt CT tas ved mistanke om traume og vurderes før spinalpunksjon, særlig ved fokale kramper. MR gjøres i stabil fase hvis ukjent årsak til SE.
    • Hvis mulig: akutt EEG for å utelukke non-konvulsiv SE hvis barnet fortsatt ikke er vekkbar etter 1 time. På intensivavdeling bør barnet overvåkes med kontinuerlig EEG for å avdekke non-konvulsiv SE/subtile anfall. Hvis dette ikke er mulig, skal EEG-registrering gjøres daglig. Ved mistanke om psykogent anfall er EEG viktig og bør om mulig tas under anfallet, evt. i løpet av de første par timene etter anfall.

    Behandling og oppfølging

    Behandling skal starte ved anfall som varer > 3-5 minutter. Det er bedre behandlingseffekt og prognose hvis man strengt følger en behandlingsprotokoll der man raskt starter behandling og ved dårlig behandlingsrespons fortløpende trapper opp behandlingen.

    BEHANDLING UTENFOR SYKEHUS

    • Midazolam (Buccolam®) bukkalt 0,3 mg/kg (hvis tidligere dårlig effekt av 0,3 mg/kg, gis 0,5 mg/kg) , maksimal totaldose 10 mg. Godkjent for bruk fra 6 måneders alder.

    ELLER

    • Diazepam (Stesolid®) rektalt 0,5 mg/kg opp til 10 mg (20 kg), deretter 0,3 mg/kg for hvert kg over 20 kg, med maks. totaldose 20 mg. Et barn på 40 kg gis dermed: 10 mg + 0,3 mg/kg x 20 kg = 16 mg.

    Gjenta samme dose ved vedvarende anfall etter ytterligere 10 minutter. Hvis helsepersonell som kan understøtte respirasjonen, er tilstede, gis 0,5 mg/kg (maks. 10 mg) midazolam. Hvis barnet har fått 0,5 mg/kg, bør helsepersonell være tilstede når dose nr. 2 gis.

    Midazolam bukkalvæske kan også gis nasalt (0,3 mg/kg, maks. totaldose 10 mg), injeksjonsvæske kan gis intramuskulært (0,25 mg/kg, maks. totaldose 10 mg).

    GENERELL BEHANDLING I SYKEHUS  

    • Frie luftveier, 100 % oksygen på maske, SpO2-måling.
    • Intravenøs tilgang, hvis mulig to store vener. Intraossøs tilgang raskt ved problemer med intravenøs tilgang.
    • Anestesi tilkalles umiddelbart ved problemer med respirasjon/sirkulasjon eller hvis barnet har hatt kramper > 30 minutter ved innkomst til sykehus.  Komainduksjon og dermed direkte oppstart av 3. linjebehandling kan da være aktuelt. Hvis barnet kommer inn seint, men er stabil respiratorisk og sirkulatorisk, vil det være aktuelt å raskt prøve ut 1. og 2. linjemedikament,  samtidig som man forbereder 3. linjemedikament.
    • Ved vedvarende kramper etter 2 typer medikament eller etter maksimalt 30 minutter: tilkall anestesi og forbered overflytting til Intensiv-/overvåkningsavdeling.
    • Ved hypoglykemi: glukose 200 mg/ml i.v., 2-4 ml/kg.
    • Ved mistanke om infeksjon, oppstart av antibiotika/aciklovir (se kapittel Seros-meningitt)
    • Aggressiv behandling av feber (se kapittel om Feberkramper)
    • Avvente enteral mat/væske til barnet er varig krampefritt.
    • Vurder fortløpende om barnet bør flyttes over til sykehus med mer spesifikk kompetanse innen barnenevrologi og (barne)anestesi.                                                                                   

    BEHANDLING AV KRAMPER OG ANFALL I SYKEHUS

    • Handle raskt, planlegg alltid to steg fremover. Ha nok personell til å hjelpe til samt blande ut/trekke opp medikamenter.
    • Hvis tidligere SE: Vurdér å raskt starte behandling med det medikament som hadde effekt sist.
    • Ikke gi mer enn 2 doser benzodiazepiner før neste medikament – en 3. dose med benzodiazepiner gis kun i tilfelle inadekvat dosering eller hvis barnet ikke har fått i seg medisinen. Pass på frie luftveier og monitorér SpO2, blodtrykk og puls. Ha maske og bag tilgjengelig. Midazolam foretrekkes på sykehus ettersom flere studier har vist at det er mer effektivt enn diazepam1.

    1. linjemedikament: Midazolam

    Midazolam iv./intraossøst 0,15 - 0,2 mg/kg (maks. 5 mg, gis over 1-2 minutter) eller bukkalt 0,5 mg/kg (maks. 10 mg). Ny dose midazolam 4-5 min. etter forrige dose (hvis det ikke allerede er gitt 2 doser). Økt risiko for respirasjonsdepresjon hos barn < 6 måneder og pasienter med komorbiditet.

    Ved fortsatt anfall 5 min. etter 2. dose midazolam; gi et 2. linjemedikament. A) Fosfenytoin eller B) Valproat, evt. C) Levetiracetam eller D) Fenobarbital.

    Betydelig interaksjon mellom preparat A, B og D - se Felleskatalogen.

    Som 2. linjemedikament anbefales:

    1-12 måneders alder: Fosfenytoin eller fenobarbital, hvis kontraindikasjoner: levetiracetam.

    12-24 måneders alder: Fosfenytoin. Hvis kontraindikasjoner: levetiracetam eller fenobarbital.

    > 24 måneders alder: Fosfenytoin eller valproat (OBS kontraindikasjoner, se nedenfor). Hvis kontraindikasjoner: levetiracetam.

    A. Fosfenytoin (Pro-Epanutin®): 20 mg FNE/kg iv./intraossøst, infusjonshastighet 2 mg FNE/kg/min, dvs. over 10 min. (maks. 100 mg/min). Overvåk med EKG og BT. Obs: arytmitendens. Redusér infusjonshastighet/stopp infusjon ved blodtrykksfall. Vedlikeholdsdose 2,5 mg FNE/kg x 2 startes etter 8 timer. S-fenytoin-speil før oppstart av vedlikeholdsdose. Dosér alltid i mg FNE, se doseringstabell! Fosfenytoin kan ha dårligere effekt hos barn < 1 år på grunn av økt nedbrytning. Preparatet skal ikke brukes ved myoklon status og generalisert absensstatus. Seponeres hvis ikke effekt av første dose. Statens Legemiddelverk og Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har godkjent at Pro-Epanutin® kan brukes også til barn < 5 år til tross for den informasjon som har gått ut fra firmaet som markedsfører Pro-Epanutin®. Dette gjelder så lenge det er gode rutiner og personalet har fått opplæring i bruk av medikamentet. Det er viktig å kontrollere dosen nøye da feildosering kan gi alvorlige konsekvenser. 

    B. Valproat (Orfiril®). Kun til barn > 2 år med kjent årsak til epilepsi og uten mistanke om metabolsk sykdom, mitokondriepati, leversykdom, blødningstendens eller akutt blødning. Bivirkninger: LEVERSVIKT SÆRLIG HOS BARN <2 ÅR MED MULTIFARMASI, hyperammonemi med encefalopati, trombocytopeni. Vurderes særlig som 2. linjemedikament hos barn > 2 år som bruker eller har brukt valproat og hos barn > 2 år ved kontraindikasjoner mot, eller tidligere dårlig effekt av fosfenytoin. Bolusdose i.v./intraossøst 30 mg/kg (20 mg/kg hvis barnet står fast på valproat, 40 mg/kg hvis barnet får enzyminduserende AED (fenytoin, fenobarbital, karbamazepin)). Fortynnes i NaCl 9 mg/ml 1:1, gis over 5 minutter. Hvis effekt, gå over til infusjon med 3-4 mg/kg/time (maks 200 mg/time), 2 mg/kg/time (maks 100 mg/time) når barnet står på lamotrigin (Lamictal®) eller felbamat (Taloxa®)2. Kontroll av INR (tidligste indikator på leversvikt), albumin, leverfunksjonsprøver, ammoniakk, laktat, valproatspeil og trombocytter daglig så lenge pas enten får valproat intravenøst. Lav terskel for seponering ved tegn til leverpåvirkning. Valproatspeil bør ligge mellom 700 og 900 mikromol/L. Lav terskel for analyse av POLG-mutasjon/utredning annen metabolsk sykdom. Risikoen for metabolsk sykdom revurderes hvis barnet settes fast på valproat. Hvis pasienten bruker lamotrigin, bør lamotrigin-dosen halveres.

    C. Levetiracetam (Keppra®): Levetiracetam kan brukes ved kontraindikasjoner mot valproat og fosfenytoin som alvorlig kardiovaskulær sykdom, leversvikt og annen alvorlig komorbiditet. Det er fortsatt begrenset dokumentasjon for bruk ved SE hos barn, men levetiracetam er registrert for behandling av epilepsi fra 1 måneds alder, og alvorlige bivirkninger er svært sjeldne. Dosering: 30 mg/kg iv./intraossøst (maks. 3 gram), gi 5 mg/kg/min. Hvis effekt, gi videre behandling med 30 mg/kg x 2. Vurdér langsom reduksjon av dose når akuttfasen er over for å unngå psykiske bivirkninger.

    D. Fenobarbital (Fenemal®): Vurderes særlig hos barn < 1 år. Bolusdose: 20 mg/kg iv./intraossøst. Infusjonshastighet maksimalt 2 mg/kg/min (maks 50 mg/min), dvs. over ca. 10 minutter. Kontinuerlig overvåkning av BT og respirasjon.. Anestesipersonale bør være tilstede. Vedlikeholdsdose 2,5 mg/kg x 2 etter 12 timer med kontroll av serumspeil før oppstart. Det tar flere uker før man får et stabilt serumspeil.

    Hvis fortsatt anfall 15 minutter etter at 2. linje-medikamentet er startet

    Om situasjonen tillater det, kan en forsøke levetiracetam eller et av de andre 2. linje-medikamentene som ikke er forsøkt (dvs. enten valproat, fosfenytoin eller fenobarbital) samtidig som man aktivt forbereder 3. linjemedikamenter og overflytting til Intensiv/ overvåkningsavdeling.

    Senest 60 min etter oppstart anfall/SE startes med 3. linjemedikamenter

    3. linje-medikamenter: Midazolam-infusjon eller tiopental-narkose.

    Målet er at pasienten holdes anfallsfri og uten epileptisk aktivitet på EEG i 24 timer før en seponerer behandling og vurderer effekt. Det er ikke bevist at behandling til burst suppression er mer effektivt enn behandling til klinisk og elektrografisk anfallsfrihet, men det er større risiko for bivirkninger ved behandling til burst suppression.

    Midazolam-infusjon: Obs: fare for respirasjonsdepresjon og ufrie luftveier, spesielt hvis pasienten allerede er påvirket av medikamenter. Alltid kardiorespiratorisk overvåkning. Maske/bag skal være tilgjengelig. Ved redusert bevissthet er det fare for aspirasjon av ventrikkelinnhold til lungene (selv uten synlig oppkast). Det må være personell tilgjengelig som kan vurdere indikasjon for og eventuelt utføre intubasjon.

    Dosering: Startdose inntil 0,2 mg/kg som bolus, start så infusjon på 0,1 mg/kg/time. Hvis anfallet/krampene vedvarer etter 5 minutter, gi bolus på 0,1 mg mg/kg og øk infusjonen til 0,2 mg/kg/time. Hvis kliniske kramper etter ytterligere 5 minutter, gi ny bolus på 0,1 mg/kg og øk infusjonen til 0,3 mg/kg/time. Fortsett med dette etter behov til maksimal dosering 0,5-1 mg/kg/time. Nedtrapping med 0,05 mg/kg/time hver 3. time etter ett døgns anfallsfrihet. Hvis kramper til tross for maksimal dosering, bytt raskt til tiopental. Ved residiv av anfall kan økning av dosen og deretter nedtrapping over 8-10 dager vurderes.

    Tiopental: 2-5 mg/kg i.v. som bolus, deretter 3-4 (5) mg/kg/time. Obs: kardiodepressiv effekt/ hypotensjon selv i moderate doser. Bør ordineres av anestesilege. Pasienten skal være intubert. Kontinuerlig EEG anbefales. Bråseponeres da halveringstiden er lang.

    Ved ukjent årsak hos barn < 2 år: Gi støt med pyridoksin 100 mg iv. etter oppstart av (3. linjemedikament). EEG under infusjon. Behandling med enteral pyridoksin i 7 dager og analyse av alfa-amino-adipic-semialdehyd (AASA) i urinen vurderes3.

    Alternative antiepileptika ved SE

    Klonazepam (Rivotril®) Effekten av klonazepam varer opp til 8 timer, lengre enn midazolam og diazepam. Preparatet kan derfor brukes som 1. linje-behandling hos barn som har tendens til langvarige serieanfall. Dosering: 50 mikrogram/kg (maks. 1 mg) iv. over minst 2 minutter. Dosen kan gjentas etter 10 minutter. Ved mindre alvorlige anfall kan samme dose gis per os.

    Propofol anbefales ikke for langtidssedasjon hos barn < 16 år på grunn av fare for alvorlig bivirkning i form av PRIS (propofol infusion syndrome), men er aktuelt for kortvarig bruk. Lege som har erfaring i å behandle barn på intensivavdeling, kan etter individuell vurdering finne det hensiktsmessig å bruke propofol til korttidssedasjon, inntil 4 mg/kg/time iv over noen timer. Forsiktighet med propofol hos barn som står på ketogen diett på grunn av fettbelastning.

    Superrefraktær status epilepticus:

    • Ved superrefraktær SE henvises til spesiallitteratur5. Pasienten skal diskuteres med, og med lav terskel overflyttes, avdeling med spesialkompetanse på området. Grunnbehandling er komainduksjon. Ved residiv av SE når narkosemiddel trappes ned, legges pasienten på nytt i koma i 24-48 timer. Tillegg av topiramat (Topimax®) via sonde opp til 10 mg/kg/d (opp til 15 mg/kg/d hos barn < 4 år) kan vurderes. Ved gjennombruddsanfall til tross for optimalt dosert tiopental, kan tillegg av ketamin prøves: Bolusdose 1-3 mg/kg, deretter infusjon 1-2 mg/kg/time, opptrappes etter behov, maks 5 mg/kg/time. Bruk generelt høye doser av 2-3 epilepsimedisiner, i første omgang medikamenter med andre mekanismer enn via GABA-reseptorer, unngå raskt bytte. Andre alternativer er magnesiuminfusjon (mål om s-Mg rundt 3,5 mmol/l), steroider/IVIG/plasmaferese, ketogen diett via sonde (start direkte med høy ratio, tillegg av kaliumsitrat, evt. initial faste, se kap. 11.7 i generell veileder), lakosamid, hypotermi (32-35°C, minst 24 time), kan påvirke metabolisme av antiepileptika, epilepsikirurgi, inhalasjonsanestesi.

    Dosering og administrering av Pro-Epanutin®

    Intravenøse bolusdoser 20 mg FNE/kg for ulike kroppsvekter. Avrund til nærmeste oppsatte dose. Dosering og administrering av Pro-Epanutin® er delt inn i to tabeller: Barn opptil 50 kg, og barn over 50 kg. Sprøytepumpe eller volumpumpe skal benyttes. Som fortynningsmiddel brukes NaCl 9mg/ml eller glukose 50 mg/ml.

    Barn opptil 50 kg: Konsentrasjon på fortynning: 12,5 mg FNE/ml, infusjonshastighet: 2mg FNE/kg/min og maksimalt 100mg FNE/min.

    Vekt:
    kg

    Dose:
    mg FNE

    Volum Pro-Epanutin
    (50mg FNE/ml):
    ml

    Volum
    Fortynningsmiddel
    (NaCl/ Glukose):
    ml

    Totalvolum:
    ml

    Infusjonshastighet:
    ml/t

    Infusjonstid: minutter

    4

    80

    1,6

    4,8

    6,4

    38,4

    10

    5

    100

    2

    6

    8

    48

    10

    6

    120

    2,4

    7,2

    9,6

    57,6

    10

    7

    140

    2,8

    8,4

    11,2

    67,2

    10

    8

    160

    3,2

    9,6

    12,8

    76,8

    10

    9

    180

    3,6

    10,8

    14,4

    86,4

    10

    10

    200

    4

    12

    16

    96

    10

    11

    220

    4,4

    13,2

    17,6

    105,6

    10

    12

    240

    4,8

    14,4

    19,2

    115,2

    10

    13

    260

    5,2

    15,6

    20,8

    124,8

    10

    14

    280

    5,6

    16,8

    22,4

    134,4

    10

    15

    300

    6

    18

    24

    144

    10

    16

    320

    6,4

    19,2

    25,6

    153,6

    10

    17

    340

    6,8

    20,4

    27,2

    163,2

    10

    18

    360

    7,2

    21,6

    28,8

    172,8

    10

    19

    380

    7,6

    22,8

    30,4

    182,4

    10

    20

    400

    8

    24

    32

    192

    10

    22

    440

    8,8

    26,4

    35,2

    211,2

    10

    24

    480

    9,6

    28,8

    38,4

    230,4

    10

    26

    520

    10,4

    31,2

    41,6

    249,6

    10

    28

    560

    11,2

    33,6

    44,8

    268,8

    10

    30

    600

    12

    36

    48

    288

    10

    32

    640

    12,8

    38,4

    51,2

    307,2

    10

    34

    680

    13,6

    40,8

    54,4

    326,4

    10

    36

    720

    14,4

    43,2

    57,6

    345,6

    10

    38

    760

    15,2

    45,6

    60,8

    364,8

    10

    40

    800

    16

    48

    64

    384

    10

    42

    840

    16,8

    50,4

    67,2

    403,2

    10

    44

    880

    17,6

    52,8

    70,4

    422,4

    10

    46

    920

    18,4

    55,2

    73,6

    441,6

    10

    48

    960

    19,2

    57,6

    76,8

    460,8

    10

    50

    1000

    20

    60

    80

    480

    10

    Barn over 50 kg: Konsentrasjonen på fortynning: 25 mg FNE/ml, infusjonshastighet: 100 mg FNE/min.

    Vekt:
    kg

    Dose:
    mg FNE

    Volum Pro-Epanutin
    (50mgFNE/ml):
    ml  

    Volum
    Fortynningsmiddel
    (NaCl/ Glukose):
    ml

    Totalvolum:
    ml

    Infusjonshastighet:
    ml/t

    Infusjonstid:
    minutter

    55

    1100

    22

    22

    44

    240

    11

    60

    1200

    24

    24

    48

    240

    12

    65

    1300

    26

    26

    52

    240

    13

    70

    1400

    28

    28

    56

    240

    14

    75

    1500

    30

    30

    60

    240

    15

    80

    1600

    32

    32

    64

    240

    16

    85

    1700

    34

    34

    68

    240

    17

    90

    1800

    36

    36

    72

    240

    18

    95

    1900

    38

    38

    76

    240

    19

    100

    2000

    40

    40

    80

    240

    20

    Referanser og litteratur

    1. McMullan J et al. Midazolam versus diazepam for the treatment of status epilepticus in children and young adults: a meta-analysis. Acad Emerg Med. 2010; 17: 575–82.
    2. Orfiril i www.felleskatalogen.no
    3. ”Pyridoxin dependent seizures” i ” Gene reviews” http://proxy.helsebiblioteket.no/login?url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK1486/  
    4. Abend et al. Medical Treatment of Pediatric Status Epilepticus. Semin Pediatr Neurol. 2010; 17: 169–75.  
    5. Shorvon SD, Ferlisi M. The outcome of therapies in refractory and super-refractory convulsive status epilepticus and recommendations for therapy. Brain 2012; 135: 2314–28.
    6. Clinical features and complications of status epilepticus in children” pr Feb 2013 og ”Management of status epilepticus in children” per Feb 2013 i ”www.UpToDate.com”, Søkeord: status epilepticus in children
    7. url:www.uptodate.com/contents/clinical-features-and-complications-of-status-epilepticus-in-children og http://www.uptodate.com/contents/management-of-status-epilepticus-in-children via www.helsebiblioteket.no 
    8. Brophy et al.  Guidelines for the evaluation and management of status epilepticus. Neurocrit Care. 2012; 17:3–23
    9. Riviello J Jr. et al. Practice parameter: diagnostic assessment of the child with status epilepticus (an evidence-based review): report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology and the practice Committee of the Child Neurology Society. Neurology. 2006; 67:1542–50.
    (/pediatriveiledere?key=153460&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6569&menuitemkeylev3=6632)