Hvordan kan vi skille autisme- og tilknytningsforstyrrelser? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening )

Barn med autismespekterforstyrrelse og barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse har mange felles kjennetegn. En forveksling av diagnosene kan få alvorlige følger for barnets og familiens situasjon.

- Tilknytningsforstyrrelse kjennetegnes av forstyrret sosial fungering og kan i uttrykk ligne på trekk man ser ved autismespekterforstyrrelse. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Artikkelen bygger på en større prosjektrapport som utgis i 2011 ved Nasjonal kompetanseenhet for autisme. Arbeidet med artikkelen og prosjektrapporten er finansiert av Nasjonal kompetanseenhet for autisme ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus HF.

Diagnoser som gir kunnskap om årsaker til barnets vansker kan få store konsekvenser for barnets og foreldrenes livssituasjon. Autismespekterforstyrrelser antas å skyldes biologiske/genetiske forhold, mens tilknytningsforstyrrelser antas å skyldes skadelig omsorgssituasjon. Tilstandene er ulike med hensyn til årsak, behandling og prognose. Samtidig har diagnosegruppene en del felles atferdstrekk som kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Hensikten med denne artikkelen er å beskrive kunnskapsstatus i differensialdiagnostikken mellom autismespekterforstyrrelser og tilknytningsforstyrrelser: Hva vet vi egentlig om hva som skiller disse lidelsene fra hverandre?

Les videre her: Differensialdiagnostiske kriterier for autismespekterforstyrrelse og tilknytningsforstyrrelse

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om barn og ungdom og diagnostikk og utredning, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/hvordan-kan-vi-skille-autisme-og-tilknytningsforstyrrelser-tidsskrift-for-norsk-psykologforening)