Om forskjellene mellom paranoid schizofreni, paranoide psykoser og personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kjernen i schizofreni er en forstyrrelse i realitetsoppfatningen. Det gir seg utslag i forstyrrelser i sansningene, tankelivet, forholdet til seg selv, til andre mennesker og til dagliglivets aktiviteter.

Kompleks: Avgrensningen mellom paranoid schizofreni, paranoide psykoser og personlighetsforstyrrelser kan være vanskelig. Ill.foto: Alina555, iStockphoto

Nå er forstyrrelser i realitetsoppfatningen alminnelig i en rekke mentale forstyrrelser, ja også alminnelig hos folk som neppe vil kvalifisere for en mental diagnose. For å skape en orden i klassifiseringen av hva som er mentale forstyrrelser og hva som ikke er det, og hvilke forstyrrelser det dreier seg om, lager man regler for klassifisering. Dette er særlig viktig i tidlige stadier av en vitenskap, slik som tilfelle er for psykopatologi.

Klassifisering av psykiske lidelser

Den store revolusjonen i klassifiseringen av mentale forstyrrelser kom med DSM-III (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 3. ed.). Dette var tredje utgave av USAs eget klassifiseringssystem, som de fikk etter den annen verdenskrig, ettersom de med god grunn var utilfreds med klassifiseringen innenfor ICD (International Classification of Diseases, Classification of Mental and Behavioural Disorders).

DSM-III-klassifikasjonen var bygd opp etter følgende elementer: Inklusjonskriterier; et sett av mer spesifikke kriterier, ofte additive; tidskriterier, kriterier for sosial funksjon og av og til for lidelse; og ikke minst eksklusjonskriterier som fastla et hierarki mellom diagnosene, ved at visse andre diagnoser kunne ekskluderes hvis kravene til en bestemt diagnose var oppfylt. DSM-III ble senere etterfulgt av revisjonen DSM-III-R og DSM-IV, og i 2013 kommer DSM-V. I 1993 kom ICD-10 som gjelder for hele verden, og etter DSM-V kommer ICD-11, som vil bli mer eller mindre en blåkopi av DSM-V.

Hierarkiet definert gjennom eksklusjonskriteriene er helt essensielt i differensialdiagnostiseringen. Den plasserer schizofreni etter stoffinduserte og organiske psykoser og også (litt uklart) etter affektive (stemningsrelaterte) psykoser, men før paranoide psykoser, akutte psykoser, indusert psykose og personlighetsforstyrrelser.

Les hele artikkelen her

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Les mer om diagnostikk og utredning, personlighetsforstyrr. og schizofreni og psykose, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/om-forskjellene-mellom-paranoid-schizofreni-paranoide-psykoser-og-personlighetsforstyrrelser-tidsskrift-for-den-norske-legeforening)