Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

psykolog og pasient i samtale

Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

 

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om diagnostikk og utredning og selvmord og selvskade, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/selvmord-terapiens-bakrom-tidsskrift-for-norsk-psykologforening)