Ungdom og depresjon: forebygging i skolen kan gjøre mer skade enn gavn (BMJ)

Tiltak ment å skulle redusere symptomer på depresjon hos unge kan ha stikk motsatt virkning og gi økt rapportering av symptomer på depresjon, ifølge en fersk studie. Forskerne kan ikke anbefale klasseromsbaserte, forebyggende tiltak mot depresjon.

skole

Mange opplever en første depressiv episode med midt i tenårene. Ved fylte 19 år vil bortimot 20 prosent ha opplevd minst én episode med klinisk depresjon. Ungdomsskolen er derfor en naturlig arena for tiltak som kan forebygge depresjon. Tidligere studier har vist at klasseromsbaserte terapi-tiltak kan ha forebyggende effekt på depresjon hos tenåringer, men kunnskapen er sprikende.

En gruppe engelske forskere publiserte nylig en studie i British Medical Journal der de sammenlignet den forebyggende effekten av klasseromsbasert kognitiv atferdsterapi med andre typer tiltak, som oppmerksomhetskontroll og standard oppfølging i skolens regi. Alle tiltakene gjaldt unge med høy risiko for depresjon.

Studien inkluderte åtte skoler i England og fant sted i perioden september 2009 til juli 2010. 5030 elever i alderen 12 til 16 år ble randomisert til tre ulike grupper:

  1. Kognitiv atferdterapi: gjennomført med to skolerte gruppeledere i tillegg til lærer, bestående av elleve moduler med en varighet på omtrent en time
  2. Oppmerksomhetskontroll: livsstilsundervisning ledet av lærer med hjelp av to skolerte gruppeledere
  3. Standard oppfølging: vanlig livsstilsundervisning ledet av lærer alene

Alle elevene deltok i klasseromsundervisningen, uavhengig av om de led av depresjon eller ikke. Utfallsmål ble vurdert ved  undersøkelsesstart, og deretter ved seks og tolv måneder, gjennom selvrapporteringsskjemaer fylt ut av elevene selv. Spørreskjemaene kartla lavt stemningsleie, negativ tankegang, selvfølelse, angst, følelsen av å bli respektert, relasjoner, mobbing, bruk av rusmidler og selvskading.

Forfatterne fant at:

  • 21 prosent av deltakerne ble vurdert å ha høy risiko for depresjon:
    • 392 personer i gruppen som fikk kognitiv atferdsterapi
    • 374 personer i oppmerksomhetstreningsgruppen
    • 298 personer i gruppen som fikk standard livsstilsundervisning/oppfølging

Ved oppfølging etter tolv måneder var det ingen forskjell  mellom kognitiv atferdsterapi-gruppen og kontrollgruppene når det gjaldt de viktigste utfallsmålene. Funnene antyder at et klasseromsbasert tiltak med kognitiv atferdsterapi faktisk kan ha ført til en økning i depressive symptomer.

Klasseromsbaserte tiltak for å redusere depresjon hos tenåringer er et lovende konsept fordi de er enkle å gjennomføre og er tilgjengelig for mange. Studien antyder likevel at tiltakene ikke gir den ønskede effekt, og heller kan føre til økt rapportering av symptomer på depresjon. På grunnlag av den nye kunnskapen vil vi ikke anbefale klasseromsbaserte forebyggende tiltak mot depresjon før videre forskning gjøres, konkluderer forfatterne.

Les hele artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

(/psykisk-helse/aktuelt/ungdom-og-depresjon-forebygging-i-skolen-kan-gjore-mer-skade-enn-gavn-bmj)