Forside   Tannhelse  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon
Publiseringsdato
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk for primærhelsetjenesten - tannhelse
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status -
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 09.12.2013
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
 

Marginal periodontitt

Tannløsningssykdom


Målsetting

Unngå lokale skader og spredning (lokal/systemisk) av mikrober.

Etiologi

Munnhulen inneholder omlag 700 forskjellige bakteriearter. Bare halvparten av disse kan dyrkes. Det finnes ti ganger så mange anaerobe bakterier i munnhulen som aerober. Den vanligste orale infeksjonen er kronisk marginal periodontitt. Milde former av denne sykdommen rammer 75 % av befolkningen, mens den alvorlige formen rammer 8–10 % i alderen 50–70 år. ”Det røde bakteriekompleks” (Porphyromonas gingivalis, Treponema denticola, Tannerella forsythia) utgjør trolig de viktigste agens for sykdommen blant dyrkbare bakterier.

Symptomer og funn

Kliniske symptomer på kronisk marginal periodontitt:

  • Tannkjøtt som blør nå du pusser tennene eller bruker tanntråd/tannstikker
  • Rødt, hovent og ømt tannkjøtt
  • Tannkjøtt som trekker seg vekk fra tennene
  • Tenner som løsner eller faller ut
  • Tenner som vandrer
  • Pussansamling mellom tannkjøtt og tann
  • Dårlig ånde
  • Endret bitt 

Laboratorieundersøkelser

Bakterieprøve oversendes mikrobielt laboratorium på preredusert anaerobt sterilisert transportmedium (sikrer at anaerober overlever). Prøven dyrkes anaerobt på nonselektive og selektive faste medier. Det foretas også DNA-hybridisering direkte av prøvematerialet med 20–40 helgenomiske prober. Så lang mulig skal alltid resistensbestemmelse inkluderes i den mikrobiologiske diagnostikk ved periodontale sykdommer.

Differensialdiagnoser

  • Aggressiv periodontitt
  • Nekrotiserende periodontal sykdom
  • Periodontal abscess

Andre odontogene infeksjoner

  • Apikal periodontitt
  • Parafaryngeale infeksjoner
  • Cellulitt
  • Dental abscess
  • Osteomyelitt

Antibiotikabehandling ved periodontale sykdommer

Antibiotikabehandling er kun aktuelt ved manglende effekt av  mekanisk rengjøring (depurasjon) under tannkjøttet, ved aggressive former eller ved underliggende systemisk sykdom.  Antibiotika brukes da som tilleggsbehandling til mekanisk opprensing og god hjemmehygiene. Se også veileder fra HOD ”Folketrygdens søknad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2012”. Takst 811.

Aggregatibacter actinomycetemcomitans

Amoksicillin 250 mg x 3 + metronidazol 400 mg x 3, hver i 5–10 dager

Ved penicilinallergi:

Klindamycin 300 mg x 4 i 5–10 dager

P. gingivalis, T. forsythia, T. denticola

Amoksicillin 250 mg x 3 + metronidazol 400 mg x 3, hver i 5–10 dager, eventuelt metronidazol alene

Enterobakterier, f. eks. Escherichia coli, Enterobacter spp., Klebsiella spp.

Ciprofloksacin 250–500 mg i 7–14 dager (forutsatt mikrobiologisk diagnostikk og resistensbestemmelse som viser resistens mot amoxicillin).

Akutte prosesser

Amoksicillin 250 mg x 3 + metronidazol 400 mg x 3, hver i 5–10 dager 

 

Raskt forløpende marginal periodontitt (røde kompleks)

Amoksicillin 250 mg x 3 + metronidazol 400 mg x 3 i 5–10 dager Eventuelt metronidazol alene


Forsiktighetsregler og oppfølging

Vanligvis gis ikke antibiotika ved odontogene infeksjoner med mindre pasientens almenntilstand er påvirket og/eller infeksjonsforsvaret er nedsatt. Antibiotika kan være aktuelt ved kronisk, marginal periodontitt som supplement til mekanisk opprensing dersom sistnevnte ikke fører frem. Forut for antibiotikabehandling bør det foretas anaerob dyrkning og antibakteriell sensitivitetsbestemmelse. Anaerobe bakterier krever lang tid for oppvekst. Dersom det ikke er tid til å vente på dyrkningssvar og sensitivitetsbestemmelse, gis empirisk antibiotikabehandling. Denne kan måtte endres når laboratoriesvarene foreligger.

Annen behandling

Abscesser skal incideres og tømmes for puss før eventuell antibiotikabehandling.

Dokumentasjon

  1. Tema Antibiotika 1 og 2. Nor Tannlegeforen Tid 2002; 112: nr 1 og 2.
  2. Leblanc DJ, Flynn TR, Simos C, Lantz MS. Antibiotics and the treatment of infectious disease. I: Lamont RJ, Burne RA, Lantz MS, Leblanc DJ (eds): Oral Microbiology and Immunology. ASM Press,Washington,D.C.2006, p. 379–422. 
  3. Marsh PD, Martin MV. Microbiology. Fifth edition. Churchill Livingstone Elsevier, Edinburgh 2009, chapter 7, Orofacial bacterial infections, p. 146–59.