Alle anbefalinger

Anbefalinger i kapittel Nakke

    3.1.5 Kroniske nakkesmerter
    Radiologisk diagnostikk ved nakkesmerter er i all hovedsak rettet mot nerverotsaffeksjon eller alvorlig sykdom:
    • Ved klinisk mistanke om røde flagg bør pasienten raskt henvises til vurdering hos spesialist og eventuelt til MR-undersøkelse
    • MR anbefales med tanke på å påvise skiveprolaps og degenerative forandringer som kan affisere nerverøtter
    • MR anbefales for pasienter med vedvarende smerte og eventuelt pareser etter 4–6 uker
    • Dersom tilstanden ikke bedres i løpet av 2–3 måneder, bør pasienten henvises til utredning hos spesialist
    • Bildediagnostikk er som regel ikke indisert ved nakkesmerter grad 1 og 2–
    3.2.3 Nakkeslengassosierte skader
    Ved WAD 1 til 2 anbefales ikke rutinemessig røntgenundersøkelse med mindre det dreier seg om personer over 65 år og personer med skjelettsykdommer.
    Ved WAD 3 og 4 bør pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Skuldre

    5.4 Skulder
    Røntgen anbefales ved gradvis økende smerter, uten sikker utløsende årsak, og spesielt ved nattesmerter (røde flagg), i skulderregionen hos personer under 30 år. Sarkom eller infeksjon kan mistenkes. Ved negativt røntgen, men vedvarende mistanke om infeksjon eller ondartet sykdom bør en ta MR.
    Ved skuldersmerter etter traumer eller spontant hos personer over 60 år og kraftsvikt ved undersøkelse kan fulltykkelsesruptur av rotator cuffen mistenkes. Ultralyd eller MR anbefales for tilleggsdiagnostikk.
    Ved smerter over AC-leddet og smerte ved palpasjon av leddet må AC-leddsartrose mistenkes. Ultralyd og MR kan påvise væske i leddet, og MR kan påvise beinmargsødem som er assosiert med smerter.
    Ved skuldersmerter hos personer over 70 år kan GH-leddsartrose mistenkes. Røntgen anbefales.
    Subacromialt inneklemmingssyndrom, frossen skulder og myalgier er kliniske diagnoser. Bildediagnostikk gir lite nyttig informasjon og anbefales ikke.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Albue

    6.5 Albue
    MR anbefales ved bløtdelssmerter hvor en mener det ikke er behov for spesialistutredning, og hvor bildediagnostikk vil gi avgjørende informasjon om tilstanden.
    Røntgen anbefales ved mistanke om artrose eller fritt legeme. CT og MR kan gi ytterligere informasjon, men anbefales ikke i primærutredningen.
    Det anbefales ikke bildediagnostikk i primærutredningen av epikondylære tendinopatier eller ved bursitter. Samme anbefaling gjelder ved klinisk mistanke om inflammatorisk leddsykdom (bør henvises reumatolog) eller spørsmål om malign tilstand (henvises sykehusavdeling). Hvis pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten, kan en gjøre avtale om bildediagnostikk i ventetiden.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Hånd og håndledd

    7.5 Hånd og håndledd
    Røntgen anbefales ved mistanke om artrose eller oversett bruddskade. Ved manglende diagnostisk avklaring kan MR vurderes.
    Røntgen anbefales ved mistanke om fremmedlegeme (metall, glass og stein). Ultralyd kan også påvise plast- og tregjenstander.
    Det anbefales ikke bildediagnostikk i primærutredningen ved enklere tilstander som tendinopatier, ganglioncyster og triggerfinger. Samme anbefaling gjelder ved uklare tilstander som likevel må henvises til spesialist eksempelvis mistanke om ulnar impaksjonssyndrom, inflammatorisk leddsykdom eller malign lidelse. Etter avtale med sykehusavdelingen kan det likevel være aktuelt med bildediagnoostikk mens en venter på spesialistvurderingen.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Kne

    9.4 Kne
    Ved mistanke om artrose og med tanke på radiologisk dokumentasjon av tilstanden bør røntgen være førstevalget.
    Røntgen med stående akser anbefales dersom en vurderer operativ behandling for artrose.
    MR anbefales hvis røntgenundersøkelsen ikke kan forklare pasientens symptomer og en mistenker signifikant patologi i bløtvev, brusk eller beinmarg.
    MR anbefales ved mistanke om behandlingstrengende meniskskade.
    MR anbefales for å utrede differensialdiagnostiske tilstander innen bløtvevspatologi og ved kroniske smerter med usikker diagnose.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Bekken og hofte

    8.5 Bekken og hofte
    Bildediagnostisk utredning hos kvinner med graviditetsrelaterte muskel- og skjelettsmerter i bekkenet anbefales ikke.
    MR anbefales hvis det foreligger røde flagg / kliniske varselsymptomer. Ved mistanke om revmatisk sykdom bør pasienten henvises til spesialist. Bildediagnostisk utredning med MR kan eventuelt startes i samråd med spesialist.
    Halebeinssmerter er primært en klinisk diagnose, og bildediagnostikk er som regel unødvendig.
    Ved langvarige smertetilstander i halebeinet kan MR være indisert.
    Ved de ikke-traumatiske muskulære tilstandene i hofte er bildediagnostikk sjelden indisert.
    Ved mistanke om hofteleddsartrose og med tanke på radiologisk dokumentasjon av tilstanden bør røntgen være førstevalget.
    Ved bekreftet artrose er oppfølgende bildediagnostikk unødvendig før det eventuelt skal vurderes for kirurgi.
    Ved usikker klinisk diagnose i hofteregionen kan MR påvise forandringer som er forenlig med tidlig artrose, og er mest sensitiv for påvisning også av andre tilstander i leddet.
    MR anbefales ved mistanke om stressfrakturer eller patologiske frakturer i hofte eller bekken.
    Ved langvarige lyskesmerter og funksjonssvikt samt mistanke om labrumskade bør pasienten henvises til spesialist.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Ankel og fot

    10.4 Ankel og fot
    Vanlig røntgen er basis bildediagnostikk ved langvarige ankelsmerter.
    Ved langvarige plager og vedvarende plager etter skader og negativ røntgen bør det tas et MR-bilde.
    Ved uforklarlige smerter må en ha stressfraktur og svulst i mente. MR eller CT er foretrukket modalitet.
    Artrose i ankelledd er hyppig etter ankelskader med og uten brudd. Ved slik mistanke er vanlig røntgen indisert.
    Artritter oppdages ofte ikke på røntgen eller MR, men artritt i øvre ankelledd kan sees på ultralyd.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Osteoporose

    11.5 Osteoporose
    Hensikten med diagnostisering og behandling av osteoporose er å forebygge fremtidige brudd. Lav BMD er en av de viktigste risikofaktorene. Måling bør bare utføres hos dem som ønsker spesifikke tiltak mot osteoporose.
    Vanlig røntgen kan ikke benyttes for å vurdere beinmineraltetthet, men er nødvendig for å påvise kompresjonsbrudd.
    [Toppen]

Anbefalinger i kapittel Bekhterevs sykdom

Anbefalinger i kapittel Revmatoid artritt

    13.4 Revmatoid artritt
    Ved mistanke om eller sikker RA (benyttet kliniske kriteriesett basert på sykehistorie og funn av klinisk synovitt, analyse av anti-CCP-antistoffer og RF og målt akuttfasereaksjon (CRP)) bør pasienten snarest henvises til spesialisthelsetjenesten for å få en nærmere utredning og eventuell behandling. Bildediagnostisk utredning i primærhelsetjenesten anbefales ikke.
    [Toppen]