Forside   Ankel og fot  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1899
  • ISBN - 978-82-8081-305-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 13.01.2014
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 13.01.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Satya Sharma et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Ankelsmerter forekommer hyppig og utgjør en vanlig konsultasjonsårsak i primærhelsetjenesten (10). 

Den vanligste årsaken til smerter er skader, både akutte skader, senfølger etter skader og mer kroniske belastningsskader og inflammatoriske tilstander som tenosynovitter, fasciitter og bursitter (11). Den vanligste ankelskaden er distorsjon (11; 98).

Spesielt ved gjentatte traumer kan det oppstå kroniske smerter og kronisk ankelinstabilitet.

Skade av syndesmose, som regel skade av forreste syndesmoseligament, kan gi senere instabilitet i ankel.

Stressfraktur, spesielt i tibia, er forholdsvis sjelden, lett å overse og representerer en diagnostisk fallgruve.

Ankelinneklemming (impingement). Både fremre og bakre impingement forekommer hyppigst blant idrettsutøvere ("athlete’s ankle"). Det er en kronisk tilstand med smerter og oppstår på grunnlag av beinsporer eller osteofytter. Tilstanden gir smerter ved ekstrem dorsal- og plantarfleksjon.

Akillestendinopati og plantar fasciitt er vanlige tilstander. Diagnosene stilles på grunnlag av klinisk undersøkelse (99).

Artrose i ankelleddet sees som oftest hos eldre mennesker, og hyppigst sekundært etter tidligere ankelskade; (brudd eller alvorlig ligamentskade). Primær artrose i ankel er sjelden.

Artritt i ankel forekommer, oftest som følge av urinsyregikt eller revmatoid artritt.

Ondartede svulster i beinvev er sjelden, og ankelen er ikke predilekasjonssted. Ved kroniske uforklarlige smerter hvor det ikke foreligger noe traume, bør en likevel vurdere muligheten for dette. Overførte smerter til ankel og fot og noen ganger til leggen kan forekomme fra nerverøttene L4–S1. Ved diffuse smerter og negativ klinisk undersøkelse bør en ha det i mente.