Forside   Nakke  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1899
  • ISBN - 978-82-8081-305-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 13.01.2014
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 13.01.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Satya Sharma et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
Radiologisk diagnostikk ved nakkesmerter er i all hovedsak rettet mot nerverotsaffeksjon eller alvorlig sykdom:
  • Ved klinisk mistanke om røde flagg bør pasienten raskt henvises til vurdering hos spesialist og eventuelt til MR-undersøkelse
  • MR anbefales med tanke på å påvise skiveprolaps og degenerative forandringer som kan affisere nerverøtter
  • MR anbefales for pasienter med vedvarende smerte og eventuelt pareser etter 4–6 uker
  • Dersom tilstanden ikke bedres i løpet av 2–3 måneder, bør pasienten henvises til utredning hos spesialist
  • Bildediagnostikk er som regel ikke indisert ved nakkesmerter grad 1 og 2–

Innledning

Nakkesmerter er vanlig i befolkningen. Ett års prevalens for nakkesmerter i befolkningen varierer fra 12,1 til 71,5 % og blant yrkesaktive fra 27,1 til 47,8 %, avhengig av hvilken definisjon som brukes (25). Prevalensen øker med alderen og er hyppigst hos kvinner og personer i yrkesaktiv alder (26). Antall nerverotsaffeksjoner er anslått til 40–80/100 000 (27).

I Nord-Amerika har en anslått at 5 % av befolkningen til enhver tid vil være arbeidsudyktige på grunn av nakkesmerter (25). En undersøkelse blant 5000 kontoransatte i Danmark viste økt risiko for langvarig sykefravær ved smerter i nakke og skuldre (28).

Nakkesmerter kan graderes på følgende måte (6; 25; 26):

Grad 1: nakkesmerter uten alvorlige symptomer og som ikke påvirker daglige aktiviteter
Grad 2: nakkesmerter uten alvorlige symptomer, men som påvirker daglige aktiviteter
Grad 3: nakkesmerter med symptomer som er forenlig med nerverotsaffeksjon
Grad 4: nakkesmerter med symptomer på alvorlig patologi

Smerter og stivhet i nakken har ofte en sammensatt årsak. De vanligste årsakene er degenerative forandringer i ledd og skiver samt øm muskulatur. Traumer, svulster, infeksjoner og torticollis er mindre vanlig. Smertene kan stråle ut til naboområdene, som bakhode, skulderbue og arm. Primær skuldersmerte kan likeledes gi sekundære nakkesmerter. Nakkesmerter kan også skyldes overførte smerter, for eksempel ved infeksjoner eller svulster i halsregionen.

Den hyppigste årsaken til nerverotsaffeksjon (radikulopati) er prolaps og degenerative forandringer som påvirker nerveroten. Sjeldne årsaker kan være intraspinale/ekstraspinale svulster, skader, cyster, fistler eller forandringer i vertebralarterier. Utstrålende smerter til armen kan forekomme uten nerverotsaffeksjon og antas å være overført fra smertefulle muskler eller ledd i nakke- eller skulderregionen. Thoracic outlet syndrom (TOS) er en sjelden tilstand med symptomer knyttet til kompresjon av plexus brachialis og karstrukturer mellom nakken og aksillen (27).

Kunnskapsgrunnlaget

Det er gjort få studier av kliniske testers diagnostiske verdi, og en kan ikke konkludere noe sikkert. Det finnes imidlertid en systematisk oversikt av god kvalitet der en har beskrevet bruken av kliniske tester som diagnostisk verktøy (29).

Studier av bildediagnostikk og nakkesmerter finnes det heller ikke mange av. To systematiske oversikter omhandler bruken av ulike modaliteter i diagnostikk av nakkesmerter (30; 31). Vedlegg 1 Studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget viser hvilke studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget, og hvilken kvalitet de vurderes å ha. Andre lands retningslinjer (25) og kliniske erfaringer ligger også til grunn for anbefalingene i denne retningslinjen.   

Klinisk undersøkelse

Det er viktig å avklare om det foreligger nevrologiske symptomer og eventuelle tegn på affeksjon av nerverot. En må også vurdere om det er lokale årsaker til symptomene. Muskelrelaterte smerter kan være lokale, men kan også gi cervikal hodepine med utstråling fra nakke til panne-/tinningregionen, torticollis eller redusert nakkebevegelighet. Spondylose/artrose i segmenter og fasettledd øker med alderen og kan gi en mekanisk nakkelidelse med dårlig leddfunksjon i fasettleddene, redusert nakkebevegelighet, stivhet og smerter.

En nevrologisk undersøkelse går ut på å teste kraft, sensibilitet og reflekser i overekstremitetene samt å utføre Spurlings nervekompresjonstest, traksjon/kompresjon av nakken, Valsalvas manøver og eventuelt en nervestrekktest (upper limb tension test) og Roos test ved TOS (27; 29).

I en systematisk oversikt konkluderes det med at positiv Spurlings test, traksjon/kompressjon av nakken og Valsalvas manøver kan tyde på cervikal radikulopati, mens en negativ nervestrekktest (upper limb tension test, ULTT) kan utelukke dette (29).

Lokale forhold undersøkes ved å se på stilling, aktive bevegelser (fleksjon, ekstensjon, sidefleksjon, rotasjon) og vurdere muskulaturen i øvre, midtre og nedre del av nakken.

Radiologiske undersøkelser

Røntgen gir begrenset informasjon og er som regel ikke indisert ved grad 1- eller grad 2-nakkesmerter. Et unntak er pasienter som tidligere har hatt kreft som kan metastasere seg til skjelettet (30).

Ved langvarige nakkesmerter etter nakkesleng er det ikke behov for bildediagnostikk med mindre det er mistanke om brudd eller alvorlig patologi (grad 4). Se også Nakkeslengassosierte skader .

Lette til moderate slitasjeforandringer (spondylose) med høydereduserte skiver (osteochondrose) og påleiringer ses regelmessig hos de fleste middelaldrende, og hos nesten alle eldre. Sammenhengen mellom smerter og bildefunn er usikker.

MR er den beste metoden ved kliniske tegn på rotaffeksjon (grad 3-nakkesmerte) eller mistanke om alvorlig skade eller sykdom (grad 4-nakkesmerte). MR er ikke nyttig med tanke på å vurdere ligamentøse og membranøse forandringer hos pasienter med nakkesmerter etter skade med nakkeslengmekanisme (31).

Bilde 3

Kilde: (26)