Forside   Nakke  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1899
  • ISBN - 978-82-8081-305-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 13.01.2014
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 13.01.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Satya Sharma et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer
Anbefalinger
Ved WAD 1 til 2 anbefales ikke rutinemessig røntgenundersøkelse med mindre det dreier seg om personer over 65 år og personer med skjelettsykdommer.
Ved WAD 3 og 4 bør pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten.

Innledning

Nakkesleng eller whiplash er et akselerasjons-/deselerasjonstraume som beskriver en mekanisme som kan forårsake skade i nakken. I 1995 ble begrepet whiplash associated disorders (WAD) lansert (32; 33). WAD baseres på en klinisk anatomisk klassifisering av nakkeslengassosierte skader og graderes fra 0 til 4:

WAD 0 = Ingen nakkesymptomer eller kliniske funn.
WAD 1 = Nakkesmerter, stivhet i nakken og/eller følelse av ømhet. Ingen kliniske funn.
WAD 2 = Nakkesymptomer og funn fra muskel- og skjelettsystemet: innskrenket nakkebevegelighet og triggerpunkter.
WAD 3 = Nakkesymptomer og nevrologiske tegn: svekkede senereflekser, motoriske og sensoriske utfall. Her hører også andre symptomer inn, blant annet hørselssvekkelse, svimmelhet, øresus, hodepine, nedsatt hukommelse, svelgevansker og kjeveleddsmerter.
WAD 4 = Nakkesymptomer og funn ved bildediagnostikk (dislokasjon/fraktur).

Typiske skadeårsaker er trafikkrelaterte ulykker, arbeidsulykker og ulykker i forbindelse med sports- og fritidsaktiviteter (34). Typiske akutte symptomer er nakkesmerter, nakkestivhet og hodepine. Langvarige plager kan i tillegg være svimmelhet, skuldersmerter, smerter i kjeveledd, øresus, synsforstyrrelser, dysfasi, parestesier og psykososiale symptomer. Vi har ingen sikker patofysiologisk forklaring til WAD 0–2 (35).

Forekomsten varierer fra land til land, og Sverige og Norge har relativ høy forekomst (36). I Norge anslår en 2000 nye tilfeller av trafikkrelaterte akutte nakkeslengskader (WAD 1 og 2) per år (37). Årlig får ca. 4000 personer symptomer i nakke (WAD 1 og 2) etter biluhell og ulykker.

Utvikling av kroniske nakkesmerter etter nakkesleng varierer fra land til land. Det er funnet en sammenheng mellom forventninger om langvarige smerter og erstatningsutbetalinger (32).

90–95 % av pasienter med WAD 1–3 har god prognose og ubetydelige eller ingen plager (33; 37). Det er mange faktorer som spiller inn for prognosen når det gjelder WAD 1–3, og disse er heller ikke entydige. Barn ser ut til å klare seg bedre enn voksne. En har ikke sett noen sammenheng mellom kollisjonsspesifikke faktorer som posisjon av hodet, type nakkestøtte, bevissthet om kollisjon og kollisjonsretning og pasientenes plager. Akutt sterke smerter, psykisk stress etter ulykken, tidlig behandling og problemer rundt en eventuell erstatningssak gir dårligere prognose (38).

Denne retningslinjen omtaler i all hovedsak pasienter med WAD 1 og 2. Pasienter med WAD 3 og 4 bør henvises til spesialisthelsetjenesten.

Kunnskapsgrunnlaget

Det ble funnet få studier om valg av bildediagnostikk til utredning av nakkeslengskader. Vedlegg 1 Studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget viser hvilke studier som inngår i kunnskapsgrunnlaget, og hvilken kvalitet de er vurdert å ha.

Andre lands anbefalinger gjennom konsensusrapporter inngår også i kunnskapsgrunnlaget i tillegg til klinisk erfaring.

Litteraturen er entydig når det gjelder klassifisering (WAD), symptomer og prognose, men ikke entydig når det gjelder valg av bildediagnostikk. I Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) anbefales det å ha en liberal holdning til bruken av røntgen av ryggraden. De baserer seg på en Sintef-rapport fra 2000 (39).   

En svensk konsensusrapport fra 2005 (33) anbefaler ikke rutinemessig røntgen av nakke ved WAD 1 hos personer som er yngre enn 65 år, unntatt for dem med ankyloserende spondylitt / revmatoid artritt. Ved WAD 2 anbefales røntgen eller CT. Ved nevrologiske utfallssymptomer anbefales CT, og ofte MR i tillegg.

I en norsk studie bestående av 91 pasienter med WAD 1–2 anbefales ikke MR rutinemessig (3). I en rapport fra Helsedirektoratet om diagnostikk og behandling av nakkeslengassosierte skader (37) anbefaler en røntgen av nakke i akuttfasen for å avdekke eventuelle brudd og luksasjoner. Et unntak er ved traumer med lav energi og hvor pasienten har lite plager.