Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
IS-nr ISBN
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr - 1899
  • ISBN - 978-82-8081-305-3
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 13.01.2014
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 13.01.2014
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Helsedirektoratet
  • Redaktør - Satya Sharma et al
  • Publikasjonstype - Nasjonale retningslinjer

Innledning

Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og står for ca. 5 % av konsultasjonene i primærhelsetjenesten (45), rundt 14 % av sykmeldingene og 8 % av nye uføre grunnet muskel- og skjelettplager (46). De vanligste diagnosene i primærhelsetjenesten er rotator cuff-syndrom (inkludert subacromialt impingement-syndom, tendinopati, ulike grader av rupturer og bursaaffeksjon), adhesiv kapsulitt (frossen skulder), acromioclavicularledd-artrose og myalgier (47–49). I tillegg kommer mer sjeldne tilstander som ulike instabiliteter, nevritter, artrose i glenohumeralleddet (GH-leddet), seinvirkninger etter skader og andre sjeldne tilstander (50).

Ondartede svulster i bein og bløtdeler er sjeldne, og det er ca. 100 nye pasienter per år på landsbasis med svulster i truncus og ekstremitetene. Ca. 13 % av disse er lokalisert i skulderregionen, særlig humerus, og utgjør om lag 20 nye pasienter per år (51).

Diagnoser stilles på ulikt grunnlag. Noen av diagnosene kan knyttes til et objektivt påvisbart patoanatomisk grunnlag i vevsstrukturer, for eksempel frossen skulder, artrose/artritt, fulltykkelsesruptur av rotator cuff, nevritt, labrumskader og lignende. Andre tilstander er definert gjennom et sett med kriterier som må oppfylles (derav betegnelsen syndrom), for eksempel subacromialt impingement-syndrom og myalgier.

Som ellers når det gjelder bevegelsesapparatet, er diagnosene i seg selv dårlige til å beskrive hvor mye smerter eller hvilket funksjonsnivå personene har med tanke på arbeid og fritid. Ved de fleste tilstandene varierer smertegraden og funksjonstapet vesentlig hos personer med samme vevsdiagnose.