Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, Muskel og skjelettplager
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Skulderen

Røntgen

Førstevalg for kartlegging av fraktur, luksasjon, artrose og bløtdelskalk. Påleiringer på undersiden av acromion og osteofytter langs AC-leddet kan også bedømmes.

CT

Hovedindikasjoner er utredning og oppfølging av frakturer og luksasjoner samt kartlegging av medfødte eller ervervede deformiteter.

MR

MR kan vise væske og endringer i bløtvev og brusk

Vanlige indikasjoner er

  • Degenerasjon eller ruptur i rotatorcuffen og lange bicepssenen
  • AC-leddssartrose
  • Labrumrupturer
  • Subacromial impingment er en klinisk diagnose og tilstanden kan verken bekreftes eller avkreftes med spesifikke MR-funn.

MR kan gi nyttig informasjon ved

  • Rupturer i rotatorcuffen og eventuell sekundær fettdegenerasjon og atrofi av cuffens muskulatur. Det er imidlertid dårlig samsvar mellom grad av tendinopati, rupturer og smerter. Slike forandringer øker med økende alder, også hos skulderfriske.  
  • Ved nevropati av nervus suprascapularis kan ødem og atrofi i innervert muskulatur ses. Affeksjon kan være idiopatisk eller oppstå sekundært til tilstander som kan påvises ved MR (oppfyllinger langs nerven som paralabrale cyster og rumpert, retrahert rotator cuff).
  • Ved uklar klinisk diagnose kan MR være indisert for å utelukke alvorlige eller sjeldne årsaker til symptomene.

Ved spørsmål om adhesiv kapsulitt eller myalgi har bildediagnostikk sjelden vesentlig nytte.

MR-artrografi (MRA)

  • Labrumskader kartlegges best med MRA. Bedømming av SLAP-lesjoner er ofte vanskelig, men MRA har bedre sensitivitet enn vanlig MR. 
  • Degenerative labrumrupturer som ikke kan knyttes til pasientens symptomer er relativt vanlige.
  • Defekter i leddbrusken kommer bedre til syne ved MRA enn ved MR uten kontrast i leddet.

Hofteledd og bekken

Røntgen

Førstevalg ved flere tilstander

  • Frakturkartlegging
  • Artrose
  • Hofteleddsdysplasi. Røntgen er førstevalg, erfaringsmessig overses alt for ofte tilstanden ved isolert MR-utredning.
  • Deformiteter på femursiden (CAM), på acetabularsiden (PINCER) eller kombinasjoner av disse ved femoroacetabulær impingement (FAI) ses best ved røntgen. Slike deformiteter ses også hos en rekke asymptomatiske personer, og bildefunn må derfor sammenholdes med funn på kliniske tester og sykehistorie.

CT

CT av bekkenskjelett og hofter medfører en relativt høy stråledose mot gonadene, og strålebelastningen må avveies mot nytteverdi av undersøkelsen.

Hovedindikasjon er utredning og oppfølging av frakturer og luksasjoner, samt kartlegging av medfødte eller ervervede deformiteter.

MR

MR kan vise væske og endringer i bløtvev og brusk hvor anamnese og klinisk undersøkelse ikke er tilstrekkelig.

Vanlige indikasjoner er:

Bruskdegenerasjon som tidlig stadium av artroseutvikling
Osteonekroser
Muskel- og senerupturer
Inflammatoriske tilstander (sakroiliitt)
Infeksiøse tilstander
Stressreakjoner/stressfrakturer og insuffisiensfrakturer i bekkenskjelettet og proksimale femur traksjonsapofysitter ved senefestene

MR-artrografi (MRA)

MRA regnes som den beste metoden for kartlegging av

Labrumskader
Tidlige bruskforandringer
Frie legemer i leddet

Flertallet av pasientene som gjennomgår undersøkelsen er unge personer med hoftesmerter som vurderes for hofteartroskopi. Forut for MRA bør det tas røntgen og MR av hele bekkenet som kan avdekke bakenforliggende årsak til skader av labrum og brusk, for eksempel hofteleddsdysplasi eller FAI. MRA kombineres med en smerteblokade av leddet, hvilket gir ytterligere informasjon om hvorvidt smertene skyldes en intraartikulær tilstand eller ikke.  

MR og MRA gir ikke relevant tilleggsinformasjon hos pasienter som har røntgenologiske og kliniske funn forenlig med artrose.

Kneet

Røntgen

Førstevalg ved spørsmål om fraktur og vurdering av artrose.

CT

Hovedindikasjoner

  • Utredning og oppfølging av intraartikulære frakturer
  • Kartlegging av medfødte eller ervervede deformiteter
  • Benede komponenter av osteokondritter (OCD) kartlegges best ved CT

MR

Førstevalg ved utredning av skader og tilstander i bløtdeler og benmarg

  • Ruptur av ligamenter
  • Meniskskader
  • Bruskskader
  • Subchondrale frakturer
  • Stressreaksjoner eller stressfrakturer
  • Osteonekrose og inflammatoriske eller infeksiøse tilstander intra- eller periartikulært

Meniskdegenerasjon og degenerative meniskrupturer øker i forekomst med økende alder, også hos helt knefriske. Påvisning av denne type menisklesjoner får derfor sjelden konsekvenser. Degenerative meniskrupturer er også en naturlig del av atroseutvikling i kneleddet.

MR av knær hvor røntgen viser artrose gir generelt ingen relevant tilleggsinformasjon.

MR-artrografi (MRA) og CT- artrografi (CTA)

  • MRA gir lite tilleggsinformasjon i kneet og brukes derfor lite.
  • CTA kan gi tilleggsinformasjon ved oppfølging av osteochondritis dissecans (OCD). Sammenliknet med MRA gir CTA bedre oversikt over bentilheling og er mindre sensitivt for metallartefakter etter en eventuell operasjon. Bruskdekningen på fragmentet og i leddet forøvrig blir også godt framstilt med CTA.

Albue- og håndledd, ankelledd og fot

Røntgen og CT

Førstevalg for kartlegging av frakturer, luksasjoner, deformiteter og artrose både for albue, håndledd, ankel og fot.

MR albue

Tas ofte ved spørsmål om

  • Distal bicepsseneruptur
  • Tendinopatier ved epikondylene
  • Bursitter
  • Tilstander med inneklemming av nerver

MRA albue

Mer treffsikkert enn MR ved noen tilstander, men brukes ikke som primærutredning:

  • Isolert skade av kollateralligamenter
  • Osteochondrale skader

MR håndledd

Kan avdekke visse tilstander, men gir sjelden nyttig informasjon ved diffus smerteproblematikk i håndleddet:

  • Fraktur i os scaphoideum som ikke synes på røntgenbilder
  • Osteonekroser
  • Artritter
  • Ganglioncyster

MR av ankel og fot

Kan vise tilstander som

  • Senerupturer
  • Peroneuslukasjon
  • Ligamentrupturer inklusive syndesmoseruptur
  • Plantar fasciitt
  • Stressfrakturer
  • Mortons nevrom

MRA eller CTA

Førstevalg ved behov for detaljert utredning av osteochondrale skader i talocruralleddet.

Anbefalt lesning

  • Norsk fysikalsk medisin, 3.utg. 2014. Niels Gunnar Juel (red). Fagbokforlaget, ISBN: 9788245016642

  • Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser – Anbefalinger for primærhelsetjenesten. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/662/Bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskell-og-skjelettlidelser-IS-1899.pdf

  • Radiology assistant, http://www.radiologyassistant.nl/  Gratis utdanningsside drevet av den nederlandske radiologforeningen.

  • MRI-Essentials, 1.utg. 2015. Wolfgang Fischer (red). Svært god lærebok i muskel-skjelett MR med mange bilde-eksempler. Primært skrevet for radiologer, men kan være nyttig for andre faggrupper med interesse for temaet. Boken kan bestilles på http://www.mri-publisher.com/