Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, Muskel og skjelettplager
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

CMC1 artrose

Diagnostikk og utredning

Diagnose

  • Smerter
  • Dysfunksjon

Klinisk undersøkelse

  • Palpasjon rundt CMC1 leddet – smerter
  • “Grinding test” – smerter  er mest kjent og positiv ved– smerter, med “lever test” har høyere spefisitiet og sensitivitet.

Differensialdiagnoser

  • STT (overgangen mellom skafoid, trapezoid og trapezium, se under)
  • skafoid fraktur/pseudarthrose
  • Mb de Quervain
  • Triggertommel og carpal tunell syndrom forekommer med økt hyppighet i denne pasientgruppen

Spørreskjema

  • DASH (The Disabilities of Arm, Shoulder and Hand Score) eller Quick DASH (oversatt til norsk) er mye brukt

Behandling

Graden av plager vil avgjøre behov for behandling

  • Tommelortose
  • Kortisoninjeksjon – kortvarig effekt, men kan gjentas
  • Kirurgi: Ved sterkere smerter og funksjonssvikt
  • Flere metoder i bruk; avstivning, protese eller trapeziektomi med/uten ligament rekonstruksjon/interposisjon. Det er ikke sikre forskjeller mellom metodene

Bakgrunn

Forekomst: Etter artrose i DIP leddene er CMC 1 artrosen vanligst. Førstnevnte gir vanligvis ikke så store plager at kirurgisk behandling er aktuelt. Avstivning av ytterleddet er i så fall alternativet. Forekomst av CMC 1 artrose øker med alderen. Opp mot 33 % av postmenopausale kvinner har vært beskrevet. En nylig publisert prevalensstudie fra USA påpeker at blant den eldre delen av befolkningen har nesten alle radiologiske tegn på artrose (1). Kvinner rammes oftere enn menn.


Funksjonell anatomi: CMC 1 leddet er et bikonkavt-konveks sadel-led som i stor grad er avhengig av sekundære stabilisatorer. Leddet stabiliseres av et komplisert ligament-kapsel kompleks med 16 ligamenter (2) i tillegg til thenar muskulaturen og de lange bøye/strekke/abduktorsenene.


Biomekanikk: Leddet utsettes for betydelig krefter under grep og Cooney et als biomekaniske studie fra 1977 trekkes ofte frem. De beregnet at ved 1kg’s pinsettgrep er kreftene som forplantes over CMC leddet 12 kg (3).
Etter hvert som artrosen skrider frem sublukserer tommelbasen dorsalt og tommelstrålen bli liggende så innslått i hånden. Dette medfører sekundære forandringer spesielt hyperekstensjon av MCP leddet og til slutt Z-deformitet og kollaps av tommelstrålen ved grep. Tilstanden kan medføre betydelige smerter og dysfunksjon.


Kirurgiske metoder: Ved kirurgisk behandling er flere metoder i bruk; avstivning, protese eller trapeziektomi med/uten ligament rekonstruksjon/interposisjon. Alle tre metoder gir effektiv smertelindring, de to sistnevnte bevarer bevegelighet av tommelbase. Flere RCT’er er gjennomført for å sammenligne metodene, men metodologien har vært svak og man har ved Cochrane review ikke kunnet påvise sikre forskjeller mellom metodene (4-6).

STT leddsartrose

Diagnostikk og utredning

  • Smerter radialt i håndroten med palpasjonsømhet over leddet
  • Smerter ved stukning av 2. stråle og forsert radialdeviasjon av håndroten

Spørreskjema

  • DASH (The Disabilities of Arm, Shoulder and Hand Score) eller Quick DASH (oversatt til norsk) er mye brukt

Behandling

  • Graden av plager vil avgjøre behov for behandling
  • Tommel-/håndleddsortose
  • Kortisoninjeksjon – kortvarig effekt, men kan gjentas
  • Artrodese ved store plager

Bakgrunn

  • STT leddet (overgangen mellom skafoid, trapezoid og trapezium) kan rammes av artrose, enten isolert eller som ledd i CMC 1 artrose.
  • Evidens for operativ behandling er kun basert på retrospektiv case-serie. Rogers og Watson publiserte et retrospektivt materiale på 20 pasienter med gjennomsnittlig oppfølging på 5 år. 17/20 var smertefrie (ingen PROM rapportert), gripestyrke var 90% av frisk side og bevegeligheten var lett redusert (fleksjon-ekstensjon 75-82% av frisk side ) (7).

Radiokarpalleddet

Diagnostikk og utredning

Smerter er hovedsymptom og diagnosen krever artroseforandringer på røntgen.

Spørreskjema

  • DASH (The Disabilities of Arm, Shoulder and Hand Score) eller Quick DASH (oversatt til norsk) er mye brukt
  • PRWHE (Patient Rated Wrist and Hand Evaluation) oversatt til norsk og validert

Behandling

Graden av plager vil avgjøre behov for behandling

  • Håndleddsortose
  • NSAID
  • Kortisoninjeksjon – kortvarig effekt, men kan gjentas
  • Kirurgi ved kraftige symptomer:
    • Begrensede artrodeser i håndroten
    • Håndleddsartrodese
    • Håndleddsprotese: Nyere tilbud

Bakgrunn

Primær artrose er sjeldent. Inflammatorisk- eller posttraumatisk artrose er hyppigere. Sistnevnte ses etter tidligere håndrot- eller håndleddskader

Referanser

  1. Becker SJ, Briet JP, Hageman MG, Ring D. Death, taxes, and trapeziometacarpal arthrosis. Clinical orthopaedics and related research. 2013;471(12):3738-44.
  2. Bettinger PC, Linscheid RL, Berger RA, Cooney WP, 3rd, An KN. An anatomic study of the stabilizing ligaments of the trapezium and trapeziometacarpal joint. The Journal of hand surgery. 1999;24(4):786-98.
  3. Cooney WP, 3rd, Chao EY. Biomechanical analysis of static forces in the thumb during hand function. The Journal of bone and joint surgery American volume. 1977;59(1):27-36.
  4. Vermeulen GM, Slijper H, Feitz R, Hovius SE, Moojen TM, Selles RW. Surgical management of primary thumb carpometacarpal osteoarthritis: a systematic review. The Journal of hand surgery. 2011;36(1):157-69.
  5. Martou G, Veltri K, Thoma A. Surgical treatment of osteoarthritis of the carpometacarpal joint of the thumb: a systematic review. Plastic and reconstructive surgery. 2004;114(2):421-32.
  6. Wajon A, Vinycomb T, Carr E, Edmunds I, Ada L. Surgery for thumb (trapeziometacarpal joint) osteoarthritis. The Cochrane database of systematic reviews. 2015;2:Cd004631.
  7. Rogers WD, Watson HK. Degenerative arthritis at the triscaphe joint. The Journal of hand surgery. 1990;15(2):232-5.

 

Relatert innhold/prosedyrer/verktøy

DASH: http://dash.iwh.on.ca/sites/dash/public/translations/DASH_Norwegian.pdf 
QuickDASH: http://dash.iwh.on.ca/sites/dash/public/translations/QuickDASH_Norwegian.pdf