Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Revisjonsdato Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, 2022
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 27.04.2022
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Karpaltunnelsyndrom (CTS)

Diagnose

  • Parestesier i hånden er typisk (oftest i medianusgebetet)

  • Kan være smertefull

  • Ofte verre om natten, må “riste løs” hånden

  • Atrofi av tommelmuskulaturen kan sees, spesielt når tilstanden har stått over noe tid

  • Kliniske tester

    • Tinels tegn: Perkutering over nerven. Egentlig er et tegn på axonal skade. Kan enkelte ganger utløses over kanalen. Testen er positiv hvis pasienten angir ilinger/økende parestesier i medianusinnerverte fingre. I praksis er testen ikke spesielt nyttig (lav prediktiv verdi).

    • Phalens test: Klinikeren holder pasientens håndledd bøyd. Bruk gjerne motsatt side som kontroll. Ved CTS angir pasienten økende parestesier innen 1 minutt

  • Supplerende undersøkelser:

    • EMG/nevrografi: Kan være nyttig for å bekrefte diagnosen og nivået for innklemming, samt som et utgangspunkt dersom komplikasjoner ved behandlingen skulle oppstå eller pasienten ikke blir bra

  Behandling

  • Skinne/ortose som ekstenderer håndleddet og setter karpalligamentet på strekk

  • Kirurgi: spalting av ligamentet åpent eller endoskopisk

  • Konservativ behandling er trolig rimelig ved beskjedne plager, men kirurgisk behandling gir signifikant bedre resultater

Bakgrunn

  • Medianusnerven er først og fremst en sensorisk nerve, men inneholder også motorisk fibere til thenarmuskulaturen samt de to radiale lumbrikalmusklene

  • Karpaltunellen dannes av karpalbena dorsalt og karpalligamentet som spenner på tvers av håndroten volart. Kanalen inneholder 9 bøyesener og nervus medianus. Nerven er mest utsatt dersom det blir trangt

  • Vanligst er tilstanden primær, eller idiopatisk, men den forekommer i økt hyppighet (sekundært) hos diabetikere, ved stoffskiftesykdom og revmatiske sykdommer og under graviditet

  • Tilstanden ses også posttraumatisk etter radiusfraktur eller håndrotskader

  • Trykket i kanalen øker ved håndleddsfleksjon. Dette er basis for en av de kliniske testene og benyttes også i behandlingsøyemed (skinner)

  • Den vanligste kompresjonsnevropatien i overekstremiteten. Anslagsvis 1 av 20 vil utvikle CTS i løpet av sin livstid og behandlingen av tilstanden er kostbar

Ulnarisnevropati i hånden

Diagnose

  • Parestesier ulnart i hånden

  • Mer sjelden forekommer svekkelse av håndmuskulaturen

  • Kliniske tester:

    • Phalens test

    • Tinels tegn

    • Undersøke kraften i de små håndmuskler

  • Supplerende undersøkelser

    • EMG/nevrografi er viktig for å bekrefte diagnosen og sikre nivåbestemmelsen

    • MRI: Utelukke ganglia/andre tumores i kanalen, eller aksessoriske muskler

Behandling

  • Kirurgisk med spalting av ligamentet over kanalen

Bakgrunn

  • Vanligst er inneklemming av ulnarisnerven i albuenivå. Mer sjeldent kan nerven også klemmes av i hånden der nerven løper mellom os Pisiforme og os Hamatum. Mellom knoklene løper et ligament og dette danner Guyons kanal. Kanalen inneholder både nervus- og arteria ulnaris. Begge strukturene deler seg i slutten av kanalen der nerven avgir sin motoriske gren og de sensoriske grener.

  • Tilstanden er ofte idiopatisk, men det kan forekomme ganglia/andre tumores i kanalen samt aksesoriske muskler som kan komprimere nerven

Pasientinformasjon

Karpaltunnelsyndrom Helsebiblioteket: http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/nevrologi/karpaltunnelsyndrom

 

Referanser

Se felles referanser for håndkapitlene.

Relatert innhold/prosedyrer/verktøy

Tips: Lenker til relatert informasjon som skal være i en boks til høyre på nettsiden