Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Diagnostikk og utredning

Diagnosen er klinisk

To sett diagnosekriterier:

  • Brighton-kriteriene
  • Villefranche-kriteriene

Det må derfor tillates en viss grad av klinisk skjønn i vurderingen der en også må ta familieanamnesen i betraktning

I praksis gis diagnosen her ved:

  • Hypermobilitet forbundet med langvarige smerter eller funksjonstap i minst tre leddregioner
  • Beighton score 5 poeng eller høyere
  • Smerten kan ikke forklares med annen tilstand

Beighton score (totalt 9 poeng)

  • Rygg; Ventralfleksjon i rygg med strake knær, flate hender i gulvet uten problemer (1 poeng)

  • Knær: Hyperekstensjon >= 10 grader (1 poeng per side)

  • Albuer: Hyperekstensjon >= 10 grader (1 poeng per side)

  • 1.finger: Passiv fleksjon av 1. finger mot underarm (1 poeng per side)

  • 5.finger: Passiv dorsalfleksjon >= 90 grader (1 poeng per side)

Enkelte av pasientene med hypermobilitet og smerter/funksjonstap har imidlertid funn og anamnese som kan gi mistanke om genetisk bindevevssykdom med alvorlig organaffeksjon, og undersøkeren må være skjerpet for å fange opp disse og henvise til relevante tilleggsundersøkelser.

ICD-10 diagnosen for hypermobilitetssyndrom (M35.7), bred enighet i Norge om at denne skal brukes

Behandling

Viktige mål i behandlingen

  • Stabilisere og/eller øke funksjonsevne

  • Redusere smerter og/eller tendens til instabilitet

  • Bedre mestring/øke deltakelse

Fysioterapi og medisinsk treningsterapi

  • Diagnosen hypermoblititetssyndrom (M35.7) gir rett til fri fysioterapi, da med henvisning til punktet i forskriften for EDS (hypermobil type)

  • Øvelsesbasert program med tilstrekkelig veiledning som sikrer korrekt utførelse og sakte progresjon supplert med balanseøvelser og funksjonell stabilitetstrening

  • Det er ikke tilstrekkelige studier til man kan anbefale noen bestemt dosering eller metode for fysioterapi, men vanlige prinsipper som benyttes f.eks. for pasienter med artrose er antageligvis gyldige  

Funksjonsvurdering og tverrfaglig rehabiliteringstilbud:

  • Pasientene som får diagnosen bør tilbys funksjonsvurdering og tverrfaglig rehabiliteringstilbud der det er behov, også for å vurdere behov for tilrettelegging på arbeidsplass og ortopediske hjelpemidler.

Ortopediske hjelpemidler

  • Fotsenger pga. plattfothet og valgusstilling i ankel med belastning, og ankel- og håndleddsortoser er vanligst brukt

Oppfølging

Det anbefales at pasientene gis veiledning for å unngå vektøkning.

Naturlig forløp er ukjent, men for de fleste pasientene avtar selve hypermobiliteten med alder, uten at det nødvendigvis gir bedre funksjon. Det er imidlertid rimelig å anta at gjentatte subluksasjoner under belastning, f.eks. inversjonstraumer i ankel/fot vil kunne resultere i tidligere artrose. Noen pasienter «stivner» med årene kun i noen ledd/regioner, andre i de fleste ledd- som i normalbefolkningen, mens noen igjen forblir nesten like myke selv i relativt høy alder.

Pasientinformasjon

https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/trs-kompetansesenter-for-sjeldne-diagnoser/sjeldne-diagnoser/eds-hypermobil-type-hypermobilitetssyndrom

Bakgrunn

Leddutslag begrenses av benet anatomi, leddkapsel, ligamenter og muskulær aktivitet. Det er betydelig variasjon i utslag hos friske, i tillegg kommer variasjon med kjønn, alder og bruksmønster, og muligens etnisitet.

Overbevegelighet (hypermobilitet) i enkeltledd kan defineres lik over 2 SD over snittet. At ett enkelt ledd er overbevegelig resulterer som oftest ikke i endret funksjon, og er gjerne ukjent for den det gjelder. Et typisk eksempel på kronisk instabilitet som etter skade er for skulder etter traumatisk luksasjon. Plager forbundet med hypermobilitet kan oppstå tidlig i livet, eller senere f.eks. i forbindelse med skade, immobilisering/tap av muskulær støtte og overvekt, blant annet.

Med en arbitrær definisjon for generell hypermobilitet, slik som Beighton score lik eller over 4 poeng er forekomst i Norden på ca. 10-20 %, hvorav kun omkring 10 % (altså 1-2 % av befolkningen) har plager forbundet med dette. Generell hypermobilitet kan utgjøre en fordel f.eks. innen utøvelse av idrett, i dans, og med enkelte musikkinstrumenter.

Kirk og Bywaters beskrev tilstanden hypermobilitetssyndrom i 1967; en tilstand med langvarige leddsmerter og –overbevegelighet uten tegn til revmatisk sykdom. Omtrent på samme tid ble hypermobil type lagt til under Ehlers-Danlos’ syndrom, en gruppe med genetiske bindevevssykdommer der hypermobilitet og økt skjørhet i huden er blant de typiske funnene. Den hypermobile typen kjennetegnes der ved at man hos denne gruppen ikke fant at det var alvorlig organaffeksjon, men smerter og hypermobilitet. Det er gode holdepunkter for at et fast cut-off (Beighton score) resulterer i henholdsvis over- eller underestimering av prevalens hos yngre og eldre pasienter.

I dag regnes hypermobilitetssyndrom og EDS hypermobil type (EDS-HT) i praksis som samme tilstand, men det er antagelig flere undergrupper som vil kunne la seg defineres genetisk på sikt.

Tilstanden synes å nedarves i dominant mønster med varierende penetrans i mange av familiene.

Prevalens for hypermobilitetssyndrom er ca. 5 % for kvinner og 0.6 % for menn, men dette er høyst usikre tall. Mange har tidligere fått diagnosen fibromyalgi, og det er betydelig klinisk overlapping med denne tilstanden. Det er følgelig også en overhyppighet av subjektive helseplager, depresjonssymptomer og angst, og en relativt stor andel av pasientene er allerede langvarig helt eller delvis ute av arbeidslivet.

Referanser

Joint hypermobility syndrome. Rodney Grahame og Alan J Hakim. Up to date 2015

Relatert innhold, prosedyrer og verktøy

Hypermobilitetssyndrom gruppeopphold Sunnaas sykehus HF

https://www.sunnaas.no/fag-og-forskning/kompetansesentre-og-tjenester/trs-kompetansesenter-for-sjeldne-diagnoser/sjeldne-diagnoser/eds-hypermobil-type-hypermobilitetssyndrom

Villefranche kriteriene

https://www.sunnaas.no/villefranche-kriteriene