Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, Muskel og skjelettplager
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Diagnostikk og utredning

Symptomer

  • Smerte i senen under aktivitet

 Klinisk undersøkelse

  • Hevelse og distinkt palpasjonsømhet over senen

 Supplerende undersøkelser

MR og ultralyd er ikke nødvendig for diagnosen, men viser ofte

  • Fortykket sene med irregulær senestruktur

  • Hypoekkoiske områder

  • Ofte unormalt mange blodkar

 Spørreskjema

For kartlegging av symptomer og funksjon. Disse er funnet reliable og valide (7, 8)

  • VISA-patellar tendon score (VISA-P) for patellar tendinopati

  • VISA-achilles tendon score (VISA-A) for achilles tendinopati 

Behandling

Achilles og patellar tendinopati ser ikke ut til å være noen selvbegrensende tilstand blant idrettsutøvere (1, 2).

Ulike behandlingsalternativer foreligger

  • Trening har sterkest evidens

    • Isolert eksentrisk trening:  dominerende behandlingsstrategien i lang tid

    • Tung-langsom styrketrening (heavy slow resistance): Nyere studier viser tilsvarende effekt som for eksentrisk trening (3, 4)

    • Det foreligger ingen felles konsensus i forhold til type treningsprogram

  • Trykkbølgebehandling, ultralydterapi og injeksjoner: Flere gode studier er nødvendig for å kunne konkludere (5, 6).

  • Hvile, treningstilpasninger, teiping, øvelser og medikamenter anbefales initialt, men de fleste effektstudier har metodologiske begrensninger

 Forebyggende tiltak

  • Hormonbehandling hos postmenopausale kvinner og støtdempende skotøy kan virke forebyggende på achilles tendinopati (9)

  • Det er begrenset evidens for at langtidsintervensjoner som innebærer balansetrening eller tøyninger er effektive i forebyggelse av patellar og achilles tendinopati (9)

Bakgrunn

Definisjon

Tendinopati defineres som et klinisk syndrom som beskriver belastningsskade i senen, karakterisert av en kombinasjon av smerte, diffus eller lokaliserte hevelser, redusert funksjon og svekket prestasjonsevne.

Forekomst

Tendinopati er en hyppig tilstand hos både mosjonister og konkurranseutøvere, spesielt blant utøvere innen løps- og spenstidretter (10). Det ses også ofte hos personer som har jobber som krever repeterende belastning (11).

Livstidsprevalensen for achilles tendinopati blant løpere er 52 % og årlig insidens er 7-9 %

Prevalensen for patellar tendinopati er 40-50 % blant volleyballspillere, 35-40 % blant basketballspillere og 14 % blant mosjonister (2).

Anatomi og funksjon

Senen består av fibrøst bindevev som forbinder muskler til bein og den lagrer og overfører energi mellom muskel og skjelett. Senens struktur tillater dynamiske interaksjoner mellom muskulatur og skjelett.

Mikroskopisk består senen hovedsakelig av ekstracellulær matrix, der hovedbestanddelen er kollagen. Kollagenet er organisert slik at senen tåler svært sterke krefter og samtidig har en fjærlignende struktur. På den måten virker den som en buffer mellom muskulatur og skjelett.

Makroskopisk er en frisk sene slank, hvit, glinsende og med tydelige, velorganiserte og parallelle fiberstrukturer. 

Mikroskopiundersøkelse avdekker ofte uorganiserte kollagenfibre, samt redusert celleantall og avrundende celler i sener med tendinopati.

Etiologi og skademekanismer

Årsakene til tendinopati er ukjent og ser ut til å være multifaktorielle. På bakgrunn av eksisterende evidens, er det foreslått en dynamisk, multifaktoriell årsaksmodell. Modellen inkluderer en kombinasjon av indre (intrinsic) faktorer, ytre (extrinsic) faktorer og en hendelse. Indre faktorer som kan predisponere for tendinopati inkluderer kjønn, kroppsvekt, hyperkolesterolemi, teknikk (hopp og løp), evner (til hopp og løp), genetikk osv. (12, 13). Dersom man kombinerer dette med ytre faktorer som underlag, skotøy osv., blir pasienten mer utsatt for skade. En eller flere av disse faktorene sammen med en hendelse, ofte overbelastning eller mekanisk under- eller overstimulering, kan videre føre til tendinopati.

Referanser

  1. Cook JL, Purdam CR. Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy. British journal of sports medicine. 2009;43(6):409-16.
  2. Lian OB, Engebretsen L, Bahr R. Prevalence of jumper's knee among elite athletes from different sports: a cross-sectional study. The American journal of sports medicine. 2005;33(4):561-7.
  3. Beyer R, Kongsgaard M, Hougs Kjaer B, Ohlenschlaeger T, Kjaer M, Magnusson SP. Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. The American journal of sports medicine. 2015;43(7):1704-11.
  4. Kongsgaard M, Kovanen V, Aagaard P, Doessing S, Hansen P, Laursen AH, et al. Corticosteroid injections, eccentric decline squat training and heavy slow resistance training in patellar tendinopathy. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 2009;19(6):790-802.
  5. Hoksrud A, Torgalsen T, Harstad H, Haugen S, Andersen TE, Risberg MA, et al. Ultrasound-guided sclerosis of neovessels in patellar tendinopathy: a prospective study of 101 patients. The American journal of sports medicine. 2012;40(3):542-7.
  6. Kearney RS, Parsons N, Metcalfe D, Costa ML. Injection therapies for Achilles tendinopathy. The Cochrane database of systematic reviews. 2015(5):Cd010960.
  7. Robinson JM, Cook JL, Purdam C, Visentini PJ, Ross J, Maffulli N, et al. The VISA-A questionnaire: a valid and reliable index of the clinical severity of Achilles tendinopathy. British journal of sports medicine. 2001;35(5):335-41.
  8. Visentini PJ, Khan KM, Cook JL, Kiss ZS, Harcourt PR, Wark JD. The VISA score: an index of severity of symptoms in patients with jumper's knee (patellar tendinosis). Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. Journal of science and medicine in sport. 1998;1(1):22-8.
  9. Peters JA, Zwerver J, Diercks RL, Elferink-Gemser MT, van den Akker-Scheek I. Preventive interventions for tendinopathy: A systematic review. Journal of science and medicine in sport. 2016;19(3):205-11.
  10. Kannus P, Natri A. Etiology and pathophysiology of tendon ruptures in sports. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 1997;7(2):107-12.
  11. Jarvinen M, Jozsa L, Kannus P, Jarvinen TL, Kvist M, Leadbetter W. Histopathological findings in chronic tendon disorders. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 1997;7(2):86-95.
  12. Gaida JE, Alfredson L, Kiss ZS, Wilson AM, Alfredson H, Cook JL. Dyslipidemia in Achilles tendinopathy is characteristic of insulin resistance. Medicine and science in sports and exercise. 2009;41(6):1194-7.
  13. Posthumus M, Collins M, Cook J, Handley CJ, Ribbans WJ, Smith RK, et al. Components of the transforming growth factor-beta family and the pathogenesis of human Achilles tendon pathology--a genetic association study. Rheumatology (Oxford, England). 2010;49(11):2090-7.

Relatert innhold, prosedyrer og verktøy