Forside   Psykosomatikk  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, 2021
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Pasienter med muskel-skjelettplager utgjør en stor og heterogen gruppe hvor det vanligvis er en kompleks interaksjon mellom psykososiale, atferdsmessige aspekter og fysisk patologi eller problem. Den diagnostiske prosess bør derfor unngå å bli endimensjonal og helst gjenspeile alle disse aspektene. Testene som anvendes bør være både pålitelige og relevante for bedre å definere og legitimere de ulike tilstandene. Manglende bruk av reliable og valide tester kan gi inntrykk av at muskel-skjelettplager er diffuse, subjektive helseplager som ikke kan dokumenteres. Terapeutens kliniske ståsted og forforståelse vil innvirke på hvilke verktøy som brukes i utredningen.

I henhold til WHO og International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF), bør vi som helsepersonell kartlegge både kroppslige strukturer og kroppslig funksjon, samt hvordan plagene påvirker aktivitet og deltakelse. Formålet med en god undersøkelse er å komme frem til en klinisk diagnose for å finne grad av problem hos den enkelte, om og eventuelt hvilken type behandling som kan være relevant, og helst kunne bruke element i kartleggingen som et utgangspunkt for å kunne måle endring over tid.

I utvikling og validering av ulike testbatterier ser man at enkelttester brukt alene ofte blir usikre og kan gi enten tak- eller gulveffekt ift å diskriminerende mellom grupper eller ift å kunne fange opp endring, men blir både mer reliabel og valid når flere tester summeres. Et godt eksempel er Back Performance Scale (BPS), spesielt utviklet for kartlegging av funksjon hos ryggpasienter, som bruker sumscore (0-15) på 5 enkle tester (1).


En annen undersøkelse er Global Fysioterapi Metode (GFM) (2). GFM består av til sammen 52 standardiserte tester som kartlegger holdning, pust, bevegelse, muskulatur og hud på en reliabel måte. Denne kartleggingsmetoden skiller godt mellom friske og ulike grupper pasienter med muskel-skjelettplager, og den fanger opp endring over tid, spesielt bevegelsestestene som undersøker evne til avspenning og ledighet (3). I en nylig publisert studie av voksne som ble mobbet på arbeidsplassen fant man like høye kroppslige problem ved hjelp av GFM-52 som hos langtidssykemeldte pasienter med generaliserte muskelplager (4). Igjen var det bevegelsestestene som var mest informative, og disse testene korrelerte signifikant med ulike psykologiske spørreskjema. I en tverrsnittsstudie kalt FAktA (Funksjon, Aktivitet og Arbeid) ble 250 helsearbeidere undersøkt med BPS og bevegelsestester fra GFM, samt med enkelttester for styrke i mage og rygg, og deltakerne fylte ut diverse spørreskjema. Hensikten var å undersøke om det var forskjell i funksjon mellom fullt og delvis sykmeldte og de som var i arbeid på tross av langvarige muskel-skjelettplager. I FAktA-studien skilte de nevnte fysiske testene signifikant mellom de tre gruppene, og bedre enn de fleste brukte spørreskjemaene (5). Spørreskjema kan oftest ikke erstatte kartlegging med kroppsundersøkelser, men er et supplement.

Referanser

  1. Magnussen, L., L.I. Strand, and H. Lygren, Reliability and validity of the Back Performance Scale: observing activity limitation in patients with back pain. Spine, 2004. 29(8): p. 903-7.
  2. Kvåle A, Skouen JS, Ljunggren AE. Discriminative validity of the Global Physiotherapy Examination (GPE-52) in patients with long-lasting musculoskeletal pain versus healthy persons. Journal of Musculoskeletal Pain 2003; 11(3): 23-35
  3. Kvåle A, Skouen JS, Ljunggren AE. Sensitivity to change and responsiveness of the Global Physiotherapy Examination (GFM-52) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Physical Therapy 2005; 85 (8): 712-726.
  4. Buhaug K, Magerøy N, Einarsen S, Kvåle A. A clinical study of musculoskeletal dysfunction in targets of workplace bullying. European Journal of Physiotherapy, Januar 2021; https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21679169.2020.1865451
  5. Ask T, Skouen JS, Assmus J, Kvåle A. Self-reported and tested function in health care workers: Is there a difference in function between workers on full, partial or not on sick leave? Journal of Occupational Rehabilitation; 2015; 25(3): 506-517