Forside   Psykosomatikk  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e)
  • Norsk tittel - Veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering, 2021
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 03.11.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype -
 

Bakgrunn

De fleste sykdommer og skader i bevegelsesapparatet har en god prognose uten behandling, der en etter en biomedisinsk forståelse forventer symptomfrihet eller vesentlig bedring over tid.
Når dette ikke skjer kan det skyldes spesifikke sykelige forhold som kreft eller progredierende nevrologiske eller degenerative sykdommer. For mange vil en ikke finne et patologisk-anatomisk substrat for fortsatte plager, og en må legge en biopsykososial modell for forståelse til grunn for å få et helhetlig syn på tilstanden.
I en diagnostisk kartlegging og avklaring av tilstanden er validerte spørreskjemaer nyttige. Selvrapporteringsskjemaer gjenspeiler hvordan pasienten opplever sin funksjon. I forskning er det viktig at skjemaet er validert, det må måle det man ønsker, være pålitelig, fange opp endringer, være prøvd ut på den pasientgruppen man forsker på og eventuelle tak- og gulveffekter må være kjent. Ved klinisk bruk av spørreskjemaer er det viktigere at en får kartlagt de vanligste plagene og belastninger som en pasient kan ha.

Diagnostikk og utredning

Smertetegning gir en oversikt over plagenes lokalisasjon og styrke. Tegningen kan brukes diagnostisk. I motsetning til lokaliserte smerter kan generaliserte smerter defineres som en smertetilstand med smerter både over og under en horisontal torako-lumbal linje (1). Tegningen kan legge føringer for den kliniske undersøkelsen.

Graden av negativt stress, engstelse og nedsatt stemningsleie kan kartlegges ved for eksempel HSCL-25 eller en kortere utgave SCL-10 (2, 3). Skjemaene åpner for kommunikasjon om de svarene pasienten har gitt, der de kan bidra til å belyse sammenhenger mellom ulike belastninger og fysiske eller psykiske plager.

Videre deles spørreskjemaer inn i generiske eller mer sykdomsspesifikke skjemaer. Eksempler på sykdomsspesifikke skjema som kartlegger funksjon er Neck Disability Index (nakke) og Roland Morris Disability Questionnaire (rygg). Shoulder Pain and Disability Index er todelt og kartlegger både smerter og funksjon ved skulderplager (4).

Ved å bruke ICF-modellen kan man sette sammen en skjemapakke som både kartlegger funksjon, aktivitet, deltakelse, livskvalitet, sosialt nettverk og personlige faktorer som påvirker tilstanden. Ørebro screening skjema er utarbeidet for muskel- og skjelettplager og ivaretar mye av disse forholdene. Skjemaet kartlegger risikofaktorer for å utvikle langvarige plager, smerter, funksjon, psykiske plager, arbeidssituasjon og mestring. Skjemaet finnes i både en kort og lang versjon med 10 og 25 spørsmål (5, 6).

Studier tyder på at en kan få en grundigere kartlegging ved bruk av standardiserte spørreskjemaer, men de erstatter ikke den gode samtale og en grundig forklarende klinisk undersøkelse (7). Ved bruk av standardiserte spørreskjemaer er det også viktig å avgrense antall spørsmål med tanke på skjematretthet og pålitelige svar fra pasienten.

Anbefalt litteratur

Staff, P.H. og Nordahl, H.M. Når plager blir sykdom, 2.utg, 2012, Cappelen Damm forlag

Referanser

  1. Kvale A, Ellertsen B, Skouen JS. Relationships between physical findings (GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. NordJPsychiatry. 2001;55(3):177-84.
  2. Sandanger I, Moum T, Ingebrigtsen G, Dalgard OS, Sorensen T, Bruusgaard D. Concordance between symptom screening and diagnostic procedure: the Hopkins Symptom Checklist-25 and the Composite International Diagnostic Interview I. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 1998;33(7):345-54.
  3. Strand BH, Dalgard OS, Tambs K, Rognerud M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nord J Psychiatry. 2003;57(2):113-8.
  4. Roach KE, Budiman-Mak E, Songsiridej N, Lertratanakul Y. Development of a shoulder pain and disability index. Arthritis Care Res. 1991;4(4):143-9.
  5. Linton SJ, Hallden K. Can we screen for problematic back pain? A screening questionnaire for predicting outcome in acute and subacute back pain. Clin J Pain. 1998;14(3):209-15.
  6. Linton SJ, Nicholas M, MacDonald S. Development of a short form of the Orebro Musculoskeletal Pain Screening Questionnaire. Spine. 2011;36(22):1891-5.
  7. Villemure R, Nolin P, Le Sage N. Self-reported symptoms during post-mild traumatic brain injury in acute phase: influence of interviewing method. Brain injury. 2011;25(1):53-64.