Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok i geriatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk geriatrisk forening
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Hensikt

Sikre tilfredsstillende diagnostikk og behandling av gjentatte fall på spesialistnivå.

Bakgrunn

Fall er hyppig blant eldre og gamle og ved siden av skader medfører gjentatte fall til funksjons svikt, redsel for nye fall og instituasjonalisering.

Forutsetninger

Prosedyren gjelder for residiverende fall med samtidig forflytnigs-/mobilitetsvansker.. Ved akutte fall hos gamle vil diagnostikk av eventuell skade, underliggene akutt sykdom og årsak til eventuell syncope ha første prioritet. Fall kan, som delir, være et uspesifikt symptom på akutt sykdom hos gamle.

Gjennomføring

Fallproblematikk krever i regelen full geriatrisk utredning; dvs. tverrfaglig kartlegging av medisinske, mentale, funksjonsrelaterte og sosiale årsaksforhold. Undersøkelse og behandlingstiltak går parallelt, og har til hensikt å avdekke og påvirke flest mulig faktorer som disponerer for fall.
Utredningen kan gjennomføres ambulant (poliklinikk, daghospital) eller ved innleggelse avhengig av lokale forhold og pasientens tilstand

Anamnese

  • Omstendigheter ved fallet. Eventuelt komparentopplysninger dersom pasienten ikke husker hva som skjedde. Hvorfor husker pasienten ikke? Bevisthetstap? Endret mental tilstand etter fallet? Redsel for nye fall?
  • Ledsagende symptomer.Svimmelhet (uspesifikk eller rotatorisk/gyratorisk vertigo?), hjertebank, sykdomsfølelse, symptomer som gir mistanke om blodtrykksfall, smerter, nyoppstått ørersus/hørselstap.
  • Hva gjorde pasienten like før fallet? Utløsende/forverrende forhold; forverres ved mørke? ved ujevnt underlag? ved hodebevegelse? forskjell ved opp-/nedforbakk?
  • Konsekvenser for det daglige liv
  • Medikamenter; nye? Alkohol?

Funksjonevurdering

  • Undersøkelse av bevegelighet, kraft, koordinasjon, tempo og utholdenhet. En vurderer forflytningsevne inn/ut av seng og evnen til reise/sette seg. Gangen bedømmes etter igangsetting/stopp, skrittlengde, medbevegelse av armene, vendingar og tempo. Balanse vurderes under forflytning og gange på variert underlag, i omgivelser med varierende stimuli og under stressforhold. Etter skjønn bruker fysioterapeut tester som
    • The Timed Up&Go (TUG) 
    • TUGmanual (dual task)
    • ”Stops walking when talking”
    • Bergs Balanse Test
  • ADL/IADL ved bruk av anerkjente skalaer (Barthel )
  • Mentalutredning bygger på opplysninger fra pårørende og omsorgspersoner, med fokus på evt. endringer i atferd og intellektuell/sosial funksjon. Pasienten observeres gjennom dagliglivets aktiviteter. Observasjon suppleres med tester av mental funksjon slik som MMS.
  • Syn/hørsel (ex. geriatrisk leseprøve)
  • Sosial utredning. Pasientens sosiale nettverk, boforhold, behov for tilrettelegging kartlegges. ”Pårørendemøte” med pasient, pårørende, evt. hjemmestjenesten er et nyttig redskap for informasjonsinnhenting og utskrivingsplanlegging, og har som mål å finne riktig omsorgsnivå ved utskriving. Ved behov gjøres hjemmebesøk av ergoterapeut i geriatrisk team eller av kommunal ergoterapeut for tilrettelegging og sanering av fallfarer.

Somatisk undersøkelse

  • BT inkludert ortostatisk prøve
  • bilyd cor og halskar
  • føtter, tegn til feilstillinger i ledd, leddbevegelighet
  • ernærings-status (BMI)

Nevrologisk undersøkelse

Veiledende undersøkelse: Hallpikes manøver ved mistanke om benign stillingsvertigo

Supplerende undersøkelser

  • Blodprøver som ved demensutredning samt CK, urin stix
  • CT
  • Avhengig av funn/anamnese vurdere EEG, 24 t-EKG, ENG, EMG og MR av columna eller henvisning til annen spesialist (ØNH, nevrolog)

Oppfølging og behandling

Gangvansker/falltendens hos gamle har ofte en multifaktoriell årsaksbakgrunn; intervensjon må derfor også være multifaktoriell. Behandlbare enkelttilstander vil likevel være viktig å oppdage.

  • Kirurgi (aktuelt ved f eks artroser og myelopatier)
  • Korrigere sansesvikt
  • Sanere medikasjon
  • Vit B12 ved påvist mangel
  • Ernæringstiltak ved påvist svikt. Henvise ernæringsfysiolog dersom denne ikke ern en del av det tverrfaglige teamet.
  • Trening er et aktuelt tiltak i fallforebygging. Høydosert styrketrening og balansetrening med optimal vanskelighetsgrad er å anbefale. Trening, særlig innrettet mot styrke og balanse har vist god effekt, og kan gjennomføres også ved høy alder. Trening på å håndtere flere og konkurrerende stimuli i uvante omgivelser antas å ha stor nytte.
  • Rehabiliteringspotensialet vil avhenge av motivasjon, mental funksjon og organisering av trening .
  • Hjelpemidler særlig rollator, kan gi den fallutsatte større trygghet og bevegelsesfrihet. Dette må vurderes opp mot svekkelse av balanse og motoriske ferdigheter ved unødvendig bruk. Stokk eller vandrestaver er å anbefale så lenge sikkerheten er tilfredsstillende.
  • Bruk av hoftebeskytter har dokumentert beskyttende effekt mot brudd hos gamle i institusjon. Det kan være viktig å bruke dem også under trening med høy intensitet.
  • Sannere fallfarer (se under funksjonsutredning)

Kilder

Litteraturanbefalinger, Timed up and go
Norsk Elektronisk Legemiddelkatalog (NELK), Barthel ADL  

Litteraturliste

  1. Tinetti et al. A multifactorial intervention to reduce the risk of falling among elderly people living in the community. N Engl J Med 1994;331:821-7
  2. Feder et al. Guidelines for the prevention of falls in people over 65. BMJ 2000;321:1007-11.
  3. Guideline for the prevention of falls in older persons. JAGS 2001; 49:664-72.
  4. Evidence tables associated with intervention recommendations and comments in”The prevention of falls in older persons”. American geriatrics society 2001. http://www.amerticangeriatrics.org/news/pdf/intervention_fall_table.pdf
  5. Bergland. Falls suffered by the elderly living at home. Doktoravhandling 2002. Medisinsk fakultet. Universitetet i Oslo.
  6. Tinetti. Preventing falls in elderly persons. N Engl J Med 2003;348;42-8