Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok i geriatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk geriatrisk forening
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Hensikt

Sikre at geriatriske pasienter med hjertesvikt tilbys adekvat diagnostikk og behandling med tilfredstillende sikkerhet. Med geriatriske pasienter menes gamle som er skrøpelige, har funksjonssvikt eller flere andre sykdommer.

Bakgrunn

Hjertesvikt er en vanlig tilstand hos gamle som fører til mange liggedager på sykehus.

Moderne nevrohumoral behandling er et betydelig framskritt og reduserer dødelighet, symptomer og behov for sykehusinnleggelser.Denne behandlingen innebærer imidlertid også økt risiko for skrøpelige eldre pasienter.

Diagnostikk

Klinisk undersøkelse

  1. EKG
  2. Rtg thorax
  3. Ekkokardiografi er en obligat undersøkelse ved mistanke om hjertesvikt, spesielt hos gamle hvor symptomer og funn er uspesifikke og behandlingen er risikofull.Ekkoundersøkelsen skal kartlegge klaffeapparatet, måle systolisk funksjon og vurdere diastolisk funksjon. Diastolisk svikt er en vanlig tilstand hos gamle pasienter.
  4. Hjertesvikt er en følgetilstand etter annen sykdom. Grunnsykdom kartlegges og om mulig behandles
  5. Risikofaktorer kartlegges og korrigeres om mulig, og hvis det synes relevant ut fra pasientens totalsituasjon.
  6. Øvrig helsetilstand kartlegges.

Behandling

Generelle betraktninger

Norske og internasjonale retningslinjer bygger på store gode studier hvor et tilfredstillende antall friske gamle er med. Geriatriske pasienter er ikke studert. Behandlingen må individualiseres i mye større grad enn for yngre.

Følgende behandlingsanbefaling legger til grunn at effekten av behandling trolig er like god hos geriatriske pasienter, men at risiko for skade/bivirkninger er betydelig høyere.

Behandlingsanbefaling

  1. Informasjon og veiledning
    Saltinntak, væskerestriksjon, veiing, fysisk trening, forhåndsregler ved interkurrent sykdom.

  2. Medikamenter som bør seponeres/unngås
    • NSAID og coxibs
    • Klasse I antiarytmika
    • Calcium-antagonister
    • Tricycliske antidepressiva
    • Steroider
    • Lithium

  3. Basisbehandling:
    Beta-blokkere (metoprolol succinat, karvedilol og bisoprolol).
    Gir symptomatisk og prognostisk gevinst ved alle grader av hjertesvikt.
    Tolereres oftest godt hos gamle. Logisk behandling ved diastolisk svikt. Førstevalg ved behov for å redusere frekvens ved atrieflimmer.
    Lav startdose. Forsiktig opptrapping over uker. Lavere dose enn måldosen kan være nyttig.

    ACE-hemmere
    Gir god symptomatisk og prognostisk effekt. Vanligvis førstevalg hvis ikke uttalt diastolisk svikt og/eller rask atrieflimmer gjør at beta-blokkere er førstevalg.
    Betydelig fare for nyresvikt og hyperkalemi. Krever nøye oppfølging og kunnskap om tiltak ved interkurrent sykdom (infeksjoner, dehydrering).
    Titreres forsiktig opp mot måldose

    A-II-blokkere
    Alternativ behandling ved intoleranse for ACE-hemmere.
    Tilsvarende symptomatisk og prognostisk gevinst med tilsvarende risiko for de samme bivirkninger.

    Diuretika
    God effekt ved symptomgivende væskeretensjon, men gir ingen prognostisk gevinst. Risiko for elektrolyttforstyrrelser. Fare for overbehandling. Fleksibel dosering, styrt etter symptomer eller vekt.
    Loop-diuretikum foretrekkes. Furosemid og bumetamid likeverdige, men bumetamid absorberes bedre. Unngå kombinasjoner av disse.

  4. Annen medikamentell behandling som anbefales i retningslinjene vil ofte gi større risiko enn gevinst hos geriatriske pasienter. Disse er kun indisert ved fortsatt betydelige symptomer tross optimal basisbehandling. Slik behandling krever meget tett oppfølging.
    Kombinasjon av ACE-hemmere og A-II-antagonister   
    Aldosteronantagonist brukes kun ved alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse III-IV). Hos geriatriske pasienter er det høy risiko for elektrolyttforstyrrelser og kreatininstigning.
    Digitalis er kun indisert ved alvorlig hjertesvikt og atrieflimmer.
    Det er nå enighet om lavere doser enn det som tidligere er benyttet. Obs serumkonsentrasjonsmålinger. Intoksikasjonssymptomer kan forekomme også ved terapeutisk serumkonsentrasjon.

  5. Pacemaker
    Ved dyssynkron ventrikkelaksjon (QRS-bredde over 0,12) og alvorlig hjertesvikt gir biventrikulær pacing symptomatisk og prognostisk gevinst. Hittil har dette kun vært aktuelt hos selekterte pasienter.

  6. Fysisk trening bedrer arbeidskapasitet og reduserer symptomer.

Oppfølging

Hvis mulig bør en hjertesviktpoliklinikk følge pasientene tett etter en akutt innleggelse, dette gir symptombedring og hindrer reinnleggelser. Der dette ikke er mulig bør pasienten få en regelmessig og systematisk oppfølging av fastlege evt geriater med tanke både på hjertesviktsymptomer og bivirkninger.

Referanser

  1. ACC/AHA 2005 Guideline Update for the Diagnosis and Management of Chronic Heart Failure in the Adult- Summary Article Circulation 2005;112:1825-52
  2. Guidelines for the diagnosis and treatment of chronic heart failure: executive summary (update 2005)
  3. The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Chronic Heart Failure of the European Society of Cardiology, European Heart Journal (2005) 26, 1115-40
  4. Handlingsprogram for kronisk hjertesvikt hos voksne, Norsk Cardiologisk Selskaps Arbeidsgruppe for hjertesvikt, Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 171-7