Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Utgiver(e) Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Metodebok i geriatri
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk geriatrisk forening
  • Redaktør -
  • Publikasjonstype - Metodebøker
 

Hensikt

Sikre tilfredsstillende utredning og behandling av urininkontinens på spesialistnivå.

Bakgrunn

Ifølge norske og internasjonale undersøkelser har ca. 30 (20) prosent av alle hjemmeboende kvinner (menn) over 75 år urininkontinens. Forekomsten på sykehjem er enda høyere. Tilstanden er ofte plagsom for pasient og/eller pårørende, og medfører økt pleietyngde og økte kostnader. Den er sannsynligvis underdiagnostisert fordi de gamle selv tror den er et aldersfenomen, eller fordi de kvier seg for å ta det opp med legen. Urininkontinens hos eldre/gamle har som regel flere utløsende eller forverrende årsaker.   

Forutsetninger

Pasienten bør være i stabil fase under utredningen. Hos akutt syke/sengeliggende pasienter er inkontinens et hyppig, men ofte forbigående symptom. Overfylt blære er her den viktigste årsaken (overflow-inkontinens), og blærescanning/RIK bør brukes liberalt. Urinveisinfeksjon skal være utelukket eller behandlet før evt. videre kartlegging. Pasienten selv (evt.pårørende) bør oppfatte urinlekkasjen som plagsom/sjenerende og ha et ønske om hjelp.

Utredning

  • Spør pasienten/ pårørende aktivt om urinlekkasje. Når startet symptomene? Tidligere og nåværende sykdommer. Medikamentanamnese. Inntak av kaffe/te/akohol. Obstipasjon?
  • Kartlegging av type inkontinens (stress, urge, blanding, overflow). Bruk evt. et spørreskjema (se geriatrisk testmateriell på hjemmesiden). Kjenner og forstår pasienten alltid at blæren vil tømmes? Har pasienten innsikt i problemet og bryr seg om det? Er det lekkasje hele døgnet, eller kun om dagen/natten? Hvor stor/hyppig er lekkasjen?
  • Klinisk/nevrologisk undersøkelse. Undersøk på overfylt blære (palpasjon, perkusjon). Vær liberal med resturinmåling, spesielt hos menn, diabetikere og pasienter med residiverende urinveisinfeksjoner. Bruk blærescan eller Ren intermitterende kateterisering (RIK).
  • Undersøkelse av rektum/prostata og ytre genitalia hos menn, hos kvinner også GU (med hostetest) hvis pasienten er i stand til det. Ved evt. patologiske funn som kan ha direkte sammenheng med inkontinens, og hvis pasienten er motivert og i stand til å gjennomgå nødvendig utredning og spesifikk behandling, henvise til spesialist, evt. med urodynamisk utredning (spesielt når operasjon for stressinkontinens eller TUR-P vurderes).  
  • Kartlegging av mobilitet, syn og mentalfunksjon. Bruk evt. MMS, IQCODE, Timed Up and Go (se prosedyrene om demens og fall).
  • Hos pasienter som har innsikt i problemet og som kan føre drikke/vannlatingsskjema (eller har pårørende/personale som hjelper dem) er denne kartlegging meget verdifull mht hyppighet, alvorlighetsgrad, drikkevaner og døgnvariasjon. Skjemaet bør ideelt føres over to eller tre døgn. Det kan også brukes til objektiv effektvurdering etter behandling. Se under   ”geriatrisk testmateriell”.

Behandling

Avhenger av typen inkontinens og alle andre medvirkende faktorer. Alle påvirkelige faktorer bør vurderes for modifisering, slik som urogenitale lidelser, hjertesvikt med nattlig polyuri, medikamenter (særlig diuretika, alfa-eller Ca-blokkere, sedativa), forflytningsvansker som er tilgjengelig for behandling eller opptrening, ugunstige bo/toalettforhold. Bruk hjelpemidler (flaske ved sengen, toalettstol, uridom om natten, bleier/kladder).

  • Stressinkontinens: ”Tension-free Vaginal Tape” (TVT) er et meget enkelt og skånsomt inngrep som kan utføres også hos relativt skrøpelige gamle kvinner. Kolposuspensjon og evt. periuretral injeksjon av fyllstoffer er alternativer. Alle inngrep forutsetter spesialist- vurdering. Utfra foreliggende studier synes bekkenbunnstrening å ha effekt også på eldre/gamle kvinner, men behandlingen forutsetter innsikt og motivasjon hos pasienten og god oppfølging/instruksjon fra behandlerens side. Det er viktig med regelmessige vedlikeholdsøvelser, siden effekten ellers vil avta. Lag en liste over alle fysioterapeuter med spesialkompetanse som finnes lokalt.
  • Urgeinkontinens: Gi lokalt østriol (evt. som tablettform) ved slimhinneatrofi hos kvinner, med mindre det foreligger klare kontraindikasjoner. Blæretrening med knipeøvelser har vist seg effektiv også hos eldre/gamle som har innsikt og er motiverte. Krever mye og langvarig innsats fra behandlerens side. Blæreselektive muskarinantagonister som tolterodin (Detrusitol), solifenacin (Vesicare), oxybutinin plaster (Kentera) har dokumentert effekt også hos eldre. OBS resturinutvikling og antikolinerge bivirkninger. Ofte kan en kombinasjon av ovenstående tiltak være mest effektivt.
  • Blandingsinkontinens: Behandle den dominerende komponenten først, før man evt. prøver tiltak mot den andre.
  • Overflowinkontinens: Hvis ikke operasjonsindikasjon – bruk i størst mulig grad RIK. Mange eldre/gamle kan klare å lære seg teknikken. Evt. bruk pleiepersonale. Unngå i det lengste permanent kateter (kronisk infeksjon, skader, blæresten).
  • Funksjonell inkontinens: betyr inkontinens som ikke er oppstått på grunn av forstyrrelser i selve miksjonsmekanismen, men fordi pasienten har en kognitiv svikt (apraksi, visuospatiale forstyrrelser, afasi, manglende forståelse for kroppens signaler eller manglende innsikt i problemet). Er svikten oppstått nylig, for eksempel etter et hjerneslag, er det mulig å trene pasienten på de områder som er svekket. Toalettrening med regelmessige WC-besøk vil kunne øke pasientens oppmerksomhet på området og holde graden av lekkasje under kontroll. Ved etablert kognitiv svikt må man klare seg med inkontinensutstyr og regelmessige toalettbesøk.

Referanser

  1. Wyller TB. Geriatri – en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2011
  2. Engedal K, Wyller TB (red): Aldring og hjernesykdommer. Oslo: Akribe Forlag, 2003; s. 109-121
  3. Hunskaar S et al. Epidemiology and Natural History of Urinary Incontinence. Int Urogynecol J 2000; 11: 301-319
  4. Nasr SZ, Ouslander JG. Urinary incontinence in the elderly: causes and treatment options. Drugs Aging 1998; 12(5): 349-360
  5. The Cochrane Incontinence Group: Abstracts of Cochrane Reviews (2009 – 2012)              (www. Cochrane.org/index.htm)