Bakgrunn
Flere norske studier har funnet at rusmiddelmisbrukere som gruppe har lavere utdanning, dårligere økonomi, mindre sosialt nettverk og dårligere psykisk og fysisk helse enn befolkningen for øvrig (110–112). Når det gjelder gravide i LAR, viste studien til Lund eksempelvis at 34 av de 38 kvinnene sto utenfor ordinært arbeidsliv (51).
De fleste kvinnene i LAR har vært gjennom både poliklinisk behandling og døgnbehandling. I tillegg har kvinnene gjennom deltakelse i LAR oftest blitt bredt utredet.
Vurdering
For å kunne vurdere hjelpebehov er det viktig at hjelpeapparatet får god oversikt over kvinnens totale situasjon. Samtidig er det viktig å bygge på tidligere kontakt og kunnskap om kvinnen og familien for å unngå at kvinnen/paret må fortelle historien sin på nytt. Dersom man ikke kjenner familien fra før, skal man søke samtykke til å innhente tidligere opplysninger. Erfaringen er at de aller fleste kvinner i en slik situasjon vil gi samtykke til innhenting av denne typen informasjon hvis hensikten forklares. Mange av disse forholdene har betydning for ivaretakelse av omsorg for barn og vil være relevante for å sette inn den beste hjelpen. Ved kartlegging i svangerskapet bør hovedvekten legges på situasjonen ”her og nå”, behovet for hjelp må ikke utelukkende vurderes ut fra historikk. Den vanskelige økonomiske situasjonen som mange tidligere rusmiddelmisbrukere er i er et særlig viktig område å kartlegge.
