Snive (Glanders) og Pseudosnive (Melioidosis)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Årsak    

Forårsakes av henholdsvis Burkholderia mallei og B. pseudomallei, som er aerobe, fakultativt intracellulære, gramnegative stavbakterier.

Epidemiologi og smitteveier

B. mallei er adaptert til hovdyr og overlever ikke i naturen. Bakterien er utryddet fra de fleste land. Finnes en sjelden gang i deler av Europe, Afrika, Asia, Midt-Østen, Mellom- og Sør-Amerika.

B. pseudomallei er en saprofytt i jord og vann i endemiske områder, reservoaret er ulike husdyr. Mennesket infiseres når hud med små eller større sår kommer i direkte kontakt med kontaminert jord og vann eller ved inhalasjon av kontaminert støv. Sykdommen er endemisk i tropiske strøk, hovedsakelig i Sørøst-Asia, Afrika, India, Midtøsten og nordlige Australia. Soldater og gårdsarbeidere er særlig utsatt for sykdommen, som også sporadisk rammer turister til endemiske områder. Sykdommen ses av og til som importsykdom i Norge.

Mulighet for biologiske hendelser

Inhalasjon er den mest sannsynlige smittemåte. Både USA, Japan og Sovjetunionen har tidligere forsket på disse bakterier med tanke på biologisk krigførig. Brukt som biologisk våpen (mot hester som skulle sendes til de allierte) under 1. verdenskrig, blant annet i Norge.

Inkubasjonstid

Vanligvis 2-14 dager, men det er rapportert tilfeller flere år etter eksponering.    

Klinikk    

Begge sykdommer kan debutere med akutt pneumoni og alvorlig sepsis. Lokalisert infeksjon forekommer også. Inngangsport er da oftest lesjon/sprekk i hud. Spesielt utsatte grupper er HIV-positive, pasienter med terminal nyresvikt eller diabetes mellitus. Symptomer er avhengig av infeksjonens utgangspunkt: Respirasjonssvikt, feber, diaré, pussfylte lesjoner i hud og mental uklarhet. Ubehandlet har systemisk sykdom med disse bakterier nesten 100% dødelighet.

Smittevern                        

Standardtiltak. Eventuell kontaktsmitte ved sår. Smitte fra person til person er sjeldent, men kan forekomme. Fare for laboratoriesmitte. Dekontaminering aktuelt ved bioterror.

Diagnose

Dyrkning av B. mallei og B. pseudomallei fra blod, sputum og hudlesjon. (Se Forsendelse av biologiske prøver), Prøvetaking og emballering og Relevante prøver). Påvisning av antistoff.

Behandling    

B. pseudomallei: Ceftazidim 40 mg/kg (opp til 2 g) x 3 i.v. eller meropenem 20 mg/kg (opp til 1 g) x 3 eller imipenem 20 mg/kg (opp til 1 g) x 3 i.v. i minst 14 dager.

Ved bedring skift til peroral kombinasjonsbehandling med doxycyklin 2,2 mg/kg (opp til 100 mg) x 2 kombinert med  trimetoprim-sulfa 3-4/15-20 mg/kg x 2 i 3-5 måneder. Residiv er sett etter opptil flere år.

B. mallei er følsom for de samme antibiotika som B.pseudomallei, men i tillegg også gentamicin. Generelt sett anbefales behandling som ved B.pseudomallei.

Posteksposisjonell profylakse

Se Pre- og posteksposisjonell profylakse.

Vaksine    

Vaksine ikke tilgjengelig.