Biologiske agens - Mikroorganismer og toksiner

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Kroppen er til en hver tid omgitt av mikroorganismer som bakterier, virus og forskjellige sopparter, man antar at det under normale omstendigheter finnes 10 ganger flere bakterier enn menneskeceller på og i kroppen. Vanligvis blir mikroorganismenes patogene egenskaper balansert av kroppens barriere- og immunsystem som hindrer at det oppstår sykdom. Balansen kan endres når

  • barrierene (hud, slimhinner) svekkes eller skades,
  • immunsystemet er svekket eller
  • vi angripes av mikroorganismer som er spesielt aggressive eller som kan unngå å aktivere immunsystemet.

Hvis en eller flere av disse faktorene inntreffer, kan det oppstå infeksjonssykdommer.
De fleste mikrobiologiske agens som er aktuelle ved overlagt spredning, overlever kun kort tid utenfor kroppen. Visse typer bakterier (f.eks Bacillus anthracis som forårsaker miltbrann) er sporedannende, dvs at de i stedet for å tørke ut og dø når omgivelsene er ugunstige omdanner seg til hardføre, sovende bakterieformer som kan overleve i opp til mange tiår utenfor kroppen. Når sporene kommer i et varmt og fuktig miljø kan bakteriene våkne til liv, begynne å dele seg og fremkalle sykdom. Visse virustyper kan også overleve utenfor kroppen over lengre tid (måneder/år) og aktiveres når omgivelsene igjen blir gunstige.

Et av bakterienes viktigste våpen er produksjon av giftstoffer (toksiner) som skader eller dreper vevsceller i nærheten, noen av giftstoffene kan påvirke hele organismen og sette livsviktige organer ut av spill selv i meget lave konsentrasjoner. Ved å dyrke opp mikroorganismer som danner slike bakteriegifter i laboratorier, kan man renfremstille stoffer som skader eller dreper uavhengig av om selve bakterien er til stede i kroppen. Slike gifter kan vanligvis ikke trenge gjennom intakt hud, men må svelges, inhaleres eller injiseres for å få effekt. Biovåpen omfatter derfor ikke bare levende patogene mikroorganismer, men også sporer og visse typer bakteriegifter.

Uansett hvilke typer agens som inngår i et bioterrorangrep, vil eksponerte personer ikke bli syke eller vise klare symptomer før det har gått timer eller dager etter eksponering. Det finnes derfor ikke noe ”skadested” for hendelsen, selv om man i ettertid kan finne ut hvor eksponeringen for agens fant sted.

Øket forekomst av smittsomme sykdommer: Definisjoner  
  • Utbrudd: Enten høyere forekomst av en sykdom enn forventet i løpet en tidsperiode, eller to eller flere tilfeller med antatt felles kilde
  • Epidemi: Høyere forekomst av en sykdom enn forventet, vanligvis om store utbrudd
  • Pandemi: En verdensomfattende epidemi