Mistanke om forsettlig spredning av biologisk agens

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

I likhet med naturlig oppståtte epidemiske infeksjonssykdommer vil en forsettlig biologisk hendelse vanligvis følges av sykdom først dager eller uker etter at eksponering for det aktuelle agens har skjedd. Forsettlig spredning bør mistenkes ved påvisning av et uvanlig/sjeldent sykdomsagens eller toksin, ved uvanlig resistensprofil, atypisk forløp av en epidemi eller ved at sykdommen rammer personer uten kjent risiko for smitte (f.eks uvanlig rask stigning i antall syke eller sykdom på feil årstid).

Det vil sannsynligvis være helsepersonell som akuttmedisinere, infeksjonsmedisinere, smittevern- eller laboratoriepersonell som først fatter mistanke om at en sykdom kan skyldes bioterror. Melding og varsling til MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) kan også fange opp en slik hendelse. Rask respons før endelig mikrobiologisk påvisning kan redusere smittespredning, og dermed hindre sykdom og død.

Klassifisering av aktuelle agens ved forsettlig spredning

Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA har satt opp en mye benyttet liste over de mest aktuelle biologiske agens ved forsettlig spredning. Her er disse inndelt i kategoriene A, B og C på basis av bl.a. annet smittsomhet, alvorlighetsgrad av sykdom, tilgjengelighet av smittestoff, mulighet for smitte av mange, evne til å skape panikk og krav til spesiell beredskap. Listen bygger sannsynligvis delvis på erfaringer gjort under tidligere forskning på biovåpen, og er ikke fullstendig med tanke på agens som kan tenkes benyttet ved overlagt spredning.

Kategori A

Mikrober og toksiner med høyeste prioritet fordi de medfører den største risiko for individer og folkehelse/samfunn fordi de

  • Enkelt kan spres og/eller overføres fra person til person
  • Fører til sykdom med høy dødelighet og store konsekvenser for folkehelsen
  • Kan føre til panikk og sosial uro i befolkningen
  • Krever spesiell helseberedskap

Kategori B

  • Agens med den nest høyeste prioritering pga.
  • Moderat spredningsrisiko
  • Moderat sykelighet, men lavdødelighet
  • Krav til styrket diagnostisk kapasitet og overvåking

Kategori C

Agens med tredje høyeste prioritet inkluderer nye mikrobielle agens som potensielt kan bli manipulert for å muliggjøre massiv spredning fordi de er

  • Lett tilgjengelig
  • Kan dyrkes og spres på en lettvint måte
  • Har potensial for å fremkalle høy sykelighet og dødelighet, og påvirkning av folkehelsen.
  • For klassifikasjon av smittefare i Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer, se vedlegg 1

Tabell: Mikroorganismer/toksiner med egenskaper som er særlig aktuelle ved overlagt spredning.

Sykdom

Agens

Kategori

 
Miltbrann, anthrax
Bacillus anthracis
Kopper
Variola major
Pest
Yersinia pestis
Harepest/tularemi
Francisella tularensis
Viral hemoragisk feber (VHF): Ebola, Marburg, Lassa, Krim-Kongo
Filovirus, arenavirus, bunyavirus.
Botulisme Clostridium botulinum-toksin

Kategori B

 
Q-feber
Coxiella burnetii


Brucellose  
Brucella spp
Snive
Burkholderia mallei
Pseudosnive  
Burkholderia pseudomallei
Flekktyfus
Rickettsia prowazekii
Psittakose
Chlamydia psittaci
Viral encefalitt
Alfavirus (Venezuelan, Eastern, and Western equine encephalitis)
Toksin-sykdommer
Epsilon-toksin (fra Clostridum perfringens)
Stafylokokk-enterotoksin B
Mat- og vannbårne sykdommer f.eks Salmonella, E.coli O157:H7, Shigella, Vibrio cholera, Cryptosporidium parvum

Kategori C

 
Nye sykdommer f.eks Nipahvirus og Hantavirus