Mikrobiologisk diagnostikk og risikovurdering ved B-hendelser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -

Påvisning av det aktuelle agens er nødvendig for målrettet behandling, profylakse og hensiktsmessig smittevern ved B-hendelser. Ved sykdom forårsaket av agens i kategori A vil majoriteten av pasientene være akutt og alvorlig syke. Behandling og mikrobiologisk diagnostikk må startes raskt. Sykdommer i kategori B og C vil kunne ha et mer snikende forløp.
Ved et definert klinisk sykdomsbilde følges etablerte diagnostiske prosedyrer. Undersøkelse av  ”miljøprøver” fra for eksempel innhold i pakker, pulvere, luftfiltre, klær, gulvflater etc. er vanskelig, spesielt når det ikke foreligger noen konkret mistanke om hvilken type smittestoff det kan dreie seg om. Ofte vil slike prøver bestå av flere ulike mikroorganismer som er vanlige i miljøet og som er ufarlige. Det kan likevel være en utfordring raskt å skille disse fra mikroorganismer som kan fremkalle sykdom. Undersøkelse av slike prøver krever stor erfaring, og er tidkrevende. I påvente av endelig resultat kan det være vanskelig å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i form av varsling, avstengning av område, profylaktisk behandling osv. Mikrobiolog, infeksjonsmedisiner og smittevernlege bør delta i risikovurdering og avgjørelse om tiltak.

 

Aktuell prøvetaking, Gruppe A, DEL IV

Aktuell prøvetaking, Gruppe B, DEL IV

Aktuell prøvetaking, Gruppe C, DEL IV

(Omarbeidet etter tabell i Health Protection Agency: CBRN incidents: clinical management & health protection Biological incident action guide, 2008)
Konferer også med laboratoriet for adekvat prøveforsendelse (se vedlegg «Forsendelse av biologiske prøver - praktisk veileder»).

 

 

Påvisning av det aktuelle agens er nødvendig for målrettet behandling, profylakse og hensiktsmessig smittevern ved B-hendelser. Ved sykdom forårsaket av agens i kategori A vil majoriteten av pasientene være akutt og alvorlig syke. Behandling og mikrobiologisk diagnostikk må startes raskt. Sykdommer i kategori B og C vil kunne ha et mer snikende forløp.

Ved et definert klinisk sykdomsbilde følges etablerte diagnostiske prosedyrer. Undersøkelse av  ”miljøprøver” fra for eksempel innhold i pakker, pulvere, luftfiltre, klær, gulvflater etc. er vanskelig, spesielt når det ikke foreligger noen konkret mistanke om hvilken type smittestoff det kan dreie seg om. Ofte vil slike prøver bestå av flere ulike mikroorganismer som er vanlige i miljøet og som er ufarliPåvisning av det aktuelle agens er nødvendig for målrettet behandling, profylakse og hensiktsmessig smittevern ved B-hendelser. Ved sykdom forårsaket av agens i kategori A vil majoriteten av pasientene være akutt og alvorlig syke. Behandling og mikrobiologisk diagnostikk må startes raskt. Sykdommer i kategori B og C vil kunne ha et mer snikende forløp.
Ved et definert klinisk sykdomsbilde følges etablerte diagnostiske prosedyrer. Undersøkelse av  ”miljøprøver” fra for eksempel innhold i pakker, pulvere, luftfiltre, klær, gulvflater etc. er vanskelig, spesielt når det ikke foreligger noen konkret mistanke om hvilken type smittestoff det kan dreie seg om. Ofte vil slike prøver bestå av flere ulike mikroorganismer som er vanlige i miljøet og som er ufarlige. Det kan likevel være en utfordring raskt å skille disse fra mikroorganismer som kan fremkalle sykdom. Undersøkelse av slike prøver krever stor erfaring, og er tidkrevende. I påvente av endelig resultat kan det være vanskelig å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i form av varsling, avstengning av område, profylaktisk behandling osv. Mikrobiolog, infeksjonsmedisiner og smittevernlege bør delta i risikovurdering og avgjørelse om tiltak.

ge. Det kan likevel være en utfordring raskt å skille disse fra mikroorganismer som kan fremkalle sykdom. Undersøkelse av slike prøver krever stor erfaring, og er tidkrevende. I påvente av endelig resultat kan det være vanskelig å vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes i form av varsling, avstengning av område, profylaktisk behandling osv. Mikrobiolog, infeksjonsmedisiner og smittevernlege bør delta i risikovurdering og avgjørelse om tiltak.