Innsatspersonell på CBRN skadested

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

I de fleste sammenhenger er det personell fra Nødetatene som i første rekke blir involvert på et CBRN skadested. Disse er Brann- og Redningsetaten, Ambulansetjenesten og Politi (Fig 2). De må i fellesskap skaffe seg oversikt over situasjonen på skadestedet og eventuelle syke/skadede, og så ta stilling til hvordan hendelsen skal håndteres. Medisinsk vurdering og behandling skal etter gjeldende regler (2011) gjøres av legevaktslege eller kommunelege. Ved større CBRN hendelser med mange syke/skadede vil det være naturlig å tilkalle akuttmedisinsk støtte fra luftambulanse, redningshelikopter eller legeambulanse for å bistå med medisinsk vurdering, akuttmedisinsk behandling og pasientlogistikk. De fleste leger i denne tjenesten er vant til å håndtere medisinske akuttsituasjoner i samarbeid med nødetatene, og har også gode rutiner for kommunikasjon med mottakende sykehus.

Unntak fra hovedregelen kan foreligge ved uhell på store kjemiske bedrifter, hvor bedriftens eget industrivern kan være de første som kommer til stede. Disse er vel kjent med skadevirkningene av de kjemiske stoffer som finnes på bedriften, og har formålstjenlig verneutstyr. Leger som arbeider i områder hvor slike bedrifter ligger, kan også ha spesiell kompetanse mht. håndtering av kjemikalieskader.
Nødetatene har flere forskjellige oppgaver på skadestedet, og forskjellig fokus for sin innsats. Forenklet kan man beskrive nødetatenes rolle ved en CBRN hendelse mht. å redde liv og helse slik:

Figur 2 (II): Personellgrupper involvert i det akutte arbeidet på farlig/kontaminert CBRN skadested.

Figur : Personellgrupper (politi, brann og redning, ambulansepersonale) involvert i det akutte arbeidet på farlig/kontaminert CBRN skadested.

Brann- og redningsetatens personell disponerer utstyr (kjemikaliedykkere, røykdykkere) for å kunne gå inn i farlig område (het sone). De har to hovedoppgaver:

  1. Utføre Første vurdering (primær Triage, se nedenfor) og evakuering av personer som ikke selv kan komme seg ut av sonen, eventuelt etablere enkel dekontaminering (avkledning og spyling med vann) i ukanten av varm sone.
  2. Slukke brann og/eller om mulig stoppe utslipp av giftstoffer

Ambulansepersonell (som ved behov raskt skal ha tilgang til verneutstyr og åndedrettsvern) har også to hovedoppgaver:

  1. Yte akutthjelp og livreddende behandling (inkludert antidot), assistere og utføre Andre vurdering (sekundær Triage)  
  2. Assistere ved enkel dekontaminering og sørge for transport til sykehus eller andre institusjoner under betryggende forhold.

Om mulig skal man også orientere AMK-sentralen og ansvarlig lege på mottakende sykehus om hendelsen og sannsynlig antall pasienter.
Politiets hovedoppgaver (i samråd med de andre etatene) er:

  1. Lede innsatsen på skadestedet (Skadestedsleder/Innsatsleder), sette sperringer, holde orden og organisere trafikkforholdene.
  2. Sørge for kommunikasjon med overordnede instanser samt vurdere behov for å innkalle forsterkninger fra andre etater, Sivilforsvaret, Forsvaret og lignende.

Lege er ikke rutinemessig tilknyttet nødetatenes utrykningsenheter, og vil ofte komme til skadestedet noe senere enn disse. Hovedoppgavene er

  1. Delta i organisering og medisinsk behandling og være rådgiver for Innsatsleder.
  2. Sørge for at mottakende sykehus får tidlig og korrekt informasjon om situasjonen (dvs. mistenkt agens, antall syke/skadede, påvist eller mistenkt kontaminering, behov for ytterligere dekontaminering o. l.)

Leger med bred akuttmedisinsk erfaring vil antakelig være de som er best egnet til å kunne takle slike situasjoner (se ovenfor).
Forsterkningsressurser: Sivilforsvaret disponerer mye utstyr og trenede mannskaper, disse har imidlertid ikke vaktberedskap. Assistanse fra Sivilforsvaret kan derfor selv i sentrale områder ikke påregnes før etter 1-2 timer. Heimevernet har opprettet tropper trenet for innsats ved CBRN hendelser. Assistanse fra slikt personell kan foreløpig (2011) ikke påregnes på kort varsel. Det samme gjelder assistanse fra Forsvarets ABC-enheter.