Risiko for hjelpepersonell - verneutstyr

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Hvis situasjonen tyder på at det kan finnes helseskadelige agens (oftest i form av gass eller radioaktivt støv) i het sone skal kun personell med verneutstyr tilpasset situasjonen gå inn i området for å evakuere syke/skadede. Fagleder Brann har ansvaret for risikovurderingen, og har relativt enkle ”håndregler” å forholde seg til når det gjelder situasjoner hvor farebildet er kjent. Ingen av nødetatene har verneutstyr som gir effektiv beskyttelse mot radioaktiv stråling. Da mottatt stråledose bestemmes av avstand fra stålekilden og tiden man er utsatt for stråling, er den beste beskyttelsen å sørge for at mannskapene befinner seg i områder med kraftig stråling så kort tid som mulig (kontrollert rotasjon, se også kortversjonen av NR hendelser i sammendrag for risikovurdering). Dosimetre og geigertellere (Automess) vil kunne avklare om eventuell stråling skal anses helsefarlig.

Helsevesenets akuttfunksjoner (akuttmottak og ambulanseavdelinger) har i løpet av vår og sommer 2011 fått utlevert nytt verneutstyr. Landets akuttsykehus har hatt vernedrakter siden 2001, mens ambulanseavdelingene først nå har fått tilgang til slikt materiell. Organiseringen av opplæring og plassering tilpasses lokale forhold i ambulansetjenesten, og inkorporeres i de lokale planverk.

Vernedrakten er av engangstypen. Den anbefales å brukes i en time i innsats, deretter byttes personell, utbyttet personelles dekontamineres og drakten kastes i medfølgende avfallspose. Drakten skal benyttes sammen med en vernemaske av industritypen, og forsvarets kullfilter (NM 179). Dette filteret er også effektivt mot høyrisikosmitte (P3 standard). Vernemateriellets bruksområde og begrensninger er distribuert til alle ambulanse og brann- og redningsavdelinger. Ansvarlig leder helse avgjør, i samarbeid med innsatsleder og fagleder brann, om vernedrakt skal benyttes på skadestedet.

Vernedraktene må være raskt tilgjengelig når behov for egenbeskyttelse oppstår. På sykehusene er ikke dette et problem, men det kan være en utfordring i ambulansetjenesten. Det er derfor avgjørende for draktens tilgjengelighet at man lokalt kommer fram til gode løsninger for bruk og oppbevaring av vernedrakten.

Ved mistanke om giftige gasser av ukjent type er vurderingen vanskeligere. Bærbar analyseapparatur som kan påvise de fleste vanlige industri- og giftgasser (se Beredskap og ressurser), vil i slike situasjoner være til stor hjelp. Hvis slikt utstyr ikke er tilgjengelig, må vurderingen bygge på sykdomstegn (symptomer) og allmenntilstand hos syke/skadede (se del V). I situasjoner hvor flere personer har falt om eller er tydelig påvirket uten sikker ytre årsak, må man gå ut fra risiko også for hjelpepersonell er svært høy. Kun personell iført gasstett vernedrakt og med egen trykkluft (brann og redning, bedriftsvern) skal da gå inn i denne sonen for å evakuere de som ikke klarer å ta seg ut ved egen hjelp.

Man skiller mellom risiko på skadested og risiko i forbindelse med fare for sekundær kontaminering. Mens førstnevnte i verste fall kan påføre hjelperne livstruende skade, er sannsynligheten for at disse får alvorlig skade i forbindelse med sekundær kontaminering minimal så lenge vanlige retningslinjer for personlig beskyttelse (frakk, hansker, munnbind) følges. Unntak fra dette er kontakt med personer hvor klær og/eller hud er tilsølt med giftig gass i flytende form.