B-hendelser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

B hendelser kan oppstå ved spredning av mikroorganismer eller deres toksiner ved kontakt, som luftbåren smitte eller gjennom mat og vann.

En hendelse som skyldes en naturlig smittekilde regnes ikke som en B-hendelse i CBRN sammenheng. Det kan imidlertid i første omgang være umulig å avgjøre med sikkerhet om et uvanlig sykdomsutbrudd skyldes naturlige årsaker, uhell eller forsettlig spredning, da epidemiologisk utredning er tid- og ressusrskrevende (konf. utredning av E Coli smitte med utvikling av hemolytisk-uremisk syndrom i Norge (2006) og Nordtyskland (2011).

I CBRN sammenheng klassifiseres agens ofte i kategorier på følgende måte:

  1. Mikrober og toksiner som spres lett, enten fra person til person eller på andre måter (sporer, aerosol, mat og drikke). Sykdommen fører til høy dødelighet med mindre effektiv behandling kan innsettes umiddelbart. Utbrudd kan føre til panikk og sosial uro i befolkningen.
  2. Mikrobielle agens med moderat spredningsrisiko, moderat morbiditet, men lav dødelighet. Også slike sykdommer krever stor ressursbruk fra helsevesenet.
  3. Nyere mikrobielle agens og mikroorganismer som ved genetisk modifikasjon kan være programmert til stor spredningsrisiko eller endret resistens. Denne gruppen agens anses å ha betydning i fremtiden og krever utvikling av ny/bedret diagnostikk og spesialkompetanse for påvisning og behandling. Potensial for høy morbiditet og mortalitet med sannsynlig behov for store ressurser fra helsevesenet.

Smitte

Ved biologisk terrorisme (dvs. forsettlig spredning av bakterier eller virus med høy smitterisiko og/eller høy sykelighet/dødelighet) vil helsevesenet møte symptomer og problemstillinger som delvis er kjente. Diagnose (dvs. identifikasjon av sykdomsfremkallende agens) så vel som årsaken til, og omfanget av, sykdomsutbruddet kan imidlertid være ukjent i første fase. Flere (men ikke alle) av de mikroorganismer som kan tenkes brukt i terrorsammenheng er svært smittsomme. De representerer derfor ikke bare en fare for pasienten, men også for helsepersonell. Behandling av alvorlig syke pasienter med smittsomme sykdommer, inkludert bruk av verneutstyr for å unngå smittespredning, er imidlertid noe både ambulansetjenesten og sykehus per i dag forutsettes å ha kompetanse til å håndtere. Det er imidlertid ikke sikkert at man i forbindelse med transport og mottak av de første pasientene er klar over at disse representerer ”fortroppen” av en større pasientpopulasjon med stor smitterisiko, og dermed har tatt de forholdsregler som skal gjelde ved transport, mottak og behandling av slike pasienter.

B hendelser med bruk av aerosol og sporer

I konvensjonell sammenheng oppstår luftbåren smitte som en følge av at man er i nærheten av en smittekilde, vanligvis en infisert person. Bakteriegifter (f. eks. botulinustoksin) kan imidlertid bli forsøkt spredd med luften i form av aerosol. Bakteriesporer (f. eks. anthraks) kan også spres på samme måte, eller som støv og lignende materiale («hvitt pulver»). Legionella smitten som forårsaket utbrudd i Stavanger og i Østfold ble forårsaket av bakterier som ble spredd i aerosolform, via henholdsvis ventilasjonsanlegg og industrielle renseanlegg.

B hendelser og ressurser

Massesykdom ved forsettlig spredning av biologiske agens kan i verste fall kreve ressurser av samme type og størrelsesorden som en pandemi, og kan fort overstige de tilgjengelige personal- og plassmessige reserver. På avdelinger hvor en stor prosentandel av innleggelsene allerede representerer akuttinnleggelser, vil ikke disse pasientene slutte å komme selv om antallet syke pga. smitte øker. Mulighetene for effektiv isolasjon av alvorlige syke som trenger intensivmedisinsk behandling er begrensede, og kapasiteten for behandling av slike pasienter kan fort blir overskredet. I motsetning til situasjonen ved f. eks. eksplosjonsulykker eller gassulykker vil imidlertid antallet pasienter i behov av sykehusbehandling oftest øke over et tidsintervall på flere dager, slik at helsevesenet får tid til å legge opp strategi for øket behov for personale, forbruk av medikamenter og utstyr, samt for fordeling av pasienter mellom sykehus. På den annen side må man vente at behovet for sykehusbehandling hos de pasienter som blir alvorlig syke, kan strekke seg over uker.

 Fig 2 (I): Dødelighet og smittefare ved noen agens aktuelle ved bioterror. Agens markert med blått g

Fig: Dødelighet og smittefare ved noen agens aktuelle ved bioterror. Agens markert med blått gjelder bakterietoksin.