C-hendelser

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Kan forenklet deles i:

  • Oralt inntak av giftstoffer i forbindelse med ulykker, uhell, skjødesløshet eller i (masse)suicidal hensikt, eventuelt også som følge av forsettlig spredning av giftstoffer i mat, luft eller vann. Sykdomsbildet ligner det som ses ved ”klassiske” forgiftninger, selv om det kan være vanskelig å fastslå agens i startfasen. I slike situasjoner vil kunnskap om klinisk toksikologi og epidemiologi være svært viktig. Forgiftninger av enkeltpersoner med medikamenter, rusmidler, giftig sopp eller planter regnes ikke som C-hendelser i CBRN sammenheng.
  • Akutte forgiftninger som skyldes inhalasjon eller direkte hud/slimhinne kontakt med stoffer (i form av væske, damp, gasser og aerosoler) som skader organismen ved å forårsake direkte vevsskade (f. eks. etseskader), fremkalle betennelsesprosesser, hemme livsviktige enzymsystemer eller hindre oksygenforsyningen til organismen.

Inndeling av giftige kjemikalier

Grovt sett kan disse klassifiseres etter de effektene de har på organismen eller i hvilken hensikt de fremstilles. Sistnevnte kan f. eks. være 

  • stoffer som er utviklet spesielt for militært bruk, dvs for å uskadeliggjøre, skade eller drepe (stridsgasser, ”chemical warfare gases” eller ”chemical warfare agents” – CWA) og
  • stoffer som inngår i produksjons- eller renseprosesser i industrien og som er giftige i relativt lave konsentrasjoner (giftige industrikjemikalier, ”toxic industrial chemicals” – TIC)

Det er ikke alltid klare grenser i slik klassifisering, flere stoffer som fortsatt brukes i industriell sammenheng, har også vært brukt som stridsgasser (f. eks. klorgass og fosgen under 1ste verdenskrig).

Betydning av forskjellige typer eksposisjon

Noen gasser fremkaller akutt sykdom, mens effekten av andre først viser seg etter timer. Flere svært giftige agens (nervegasser, sennepsgass) har et høyt kokepunkt og er derfor først og fremst i væskeform ved temperaturer i området 10-25°C. Når disse fordamper, oppfører dampen seg som en giftig gass. Kontakt med væsken, enten direkte eller som kondensert damp, kan forgifte både ved direkte hud- og slimhinnekontakt, hvis de svelges og når de går over i dampform (i forbindelse med at oppvarming øker fordampningen). Som en generell regel vil effekten av å inhalere gasser gi en mye raskere gifteffekt enn når stoffet svelges eller tas opp gjennom huden. Et eksempel på dette er de aktive bestanddelene i nervegassene, som inhalert gir rask gifteffekt. Den samme type stoff finnes i visse plantevernmidler (organofosfater) som har vært drukket ved uhell eller i suicidal hensikt. Her kommer forgiftningsbildet langsommere, mens effekten varer i mange timer/dager. Væsker som har kokepunkt langt under 0° C (f. eks. ammoniakk, klor) avkjøler omgivelsene når de fordamper, når fordampning fra væskefasen starter vil dampen være kald og dermed holde seg langs bakken. Kontakt med slike væsker kan, i tillegg til kjemisk skade, også gi frostskader.

C hendelser og sekundær kontaminasjon prehospitalt

Noen av de gasser som kan tenkes brukt i forbindelse med terrorhandlinger, først og fremst stridsgasser, kan utgjøre en betydelig forgiftningsfare også for hjelperne. Hvis slike gasser mistenkes, må kun personell med avansert verneutstyr og egen trykkluftforsyning (kjemikaliedykkere, røykdykkere eller trenet industrivern) gå inn i sonen hvor personer har blitt syke. Det kan fortsatt finnes farlige konsentrasjoner av væske eller damp kondensert på hud, behåring, klær og sko etter evakuering. Hvis personene som er sterkt affisert også er fuktige på klærne, hud eller hår må også ambulansepersonell og annet medisinsk personell som håndterer pasientene, være iført adekvat verneutstyr inntil pasientene er dekontaminerte (se senere). Dette gjelder ikke for de fleste industrigasser. Når dekontaminering er gjennomført, kan pasientene håndteres av personell iført vanlig arbeidstøy.

C hendelser og kontamineringseffekter i sykehus, ressurser

Ved masseskade kan flere tusen personer bli eksponert for giftig gass og bli syke i løpet av få minutter. Ved nervegassangrepet med Sarin på T-banen i Tokyo i 1995 søkte ca. 5 500 personer medisinsk assistanse, ca. 1 000 hadde objektive symptomer på forgiftning og 12 døde. Ca. 10 % av brannmennene som deltok i redningsarbeidet ble kontaminerte. 13 av 15 leger involvert i behandlingen av dårlige pasienter på ett sykehus fikk selv symptomer på forgiftning. På et annet sykehus fant man at 23 % av personalet hadde symptomer. Pasientene ble imidlertid ikke avkledd eller dekontaminert før de kom til sykehus eller inn i akuttmottaket. Frekvensen av symptomer hos det medisinske personalet var høyest der hvor pasientene ble plassert i rom hvor ventilasjonen viste seg å være dårlig.

Nødetatenes ressurser kan i en slik situasjon bli utilstrekkelige. Behov for dekontaminering av pasienter før de kan komme inn i sykehusene vil også forsinke behandlingen. Fremskaffelse av tilstrekkelig verneutstyr for personale i nødetater og i akuttmottakene samt kapasitet for dekontaminering kan også være en flaskehals, men et større antall vernedrakter er nå innkjøpt og fordelt til akuttsykehus og ambulansetjenesten i løpet av 2011. I akuttfasen av en krisesituasjon, hvor fullstendig dekontaminering vanligvis ikke lar seg gjennomføre, vil fjernelse av fuktige klær og sko, eventuelt også langt hår og skjegg hos sterkt affiserte (minimums- eller livreddende dekontaminering), gi en betydelig reduksjon av fare for ytterligere skade av pasienten og for kontaminering av hjelpepersonell.