Aktuelle CBRN-scenarier med ukjent agens

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Ved akutte CBRN hendelser hvor flere personer innenfor et begrenset område blir dårlige og eventuelt faller om uten kjent årsak og uten at det observeres eksplosjon, brann ol, kan det i første omgang være uklart hva som har utløst sykdom og symptomer. Hvis symptomer oppstår i løpet av kort tid vil det sannsynligvis dreie seg om en luftbåren forgiftning, og bare giftige gasser gir raskt oppstående symptomer. I lukkede rom kan slike situasjoner også oppstå ved spredning av gasser som fortrenger vanlig luft, og dermed oksygen. I andre situasjoner kan sammenhengen mellom mer uspesifikke symptomer som oppstår hos flere personer, og det agens som utløste symptomene, være uklar i første omgang.

En annen måte å klassifisere CBRN hendelser på er derfor å definere hvordan hendelsen presenterer seg og hvilke ressurser som primært blir involvert. I relasjon til scenarioer og medisinske håndtering av eksponerte personer kan slike hendelser deles inn i tre hovedtyper:

Skadestedsrelaterte: Hendelse hvor skade, sykdom og/eller symptomer oppstår akutt hos flere personer innenfor et begrenset område, et skadested.  Et skadestedscenario uten synlig årsak er mest sannsynlig ved en C (gass) hendelse, ved en R hendelse (skitten bombe) vil man forvente at det også har forekommet en eksplosjon.

Ikke skadestedsrelaterte: Hendelser hvor personene utsettes for skadelig påvirkning av et agens som er spredd til forskjellige steder. Symptomer kan oppstå raskt (timer) eller over tid (dager). Mest sannsynlig ved RN, B og C (ikke gass) hendelser.

Hendelsesfokus funnet i ettertid: Hendelser hvor personene ble eksponert for et skadelig agens på samme lokalisasjon, men i ettertid utvikler symptomer på forskjellige steder og til forskjellig tid – en blanding av 1 og 2. Både R, B og C hendelser kan mistenkes.

1. Skadestedsrelaterte hendelser

Årsak til hendelsen kan være lett synlig (eks. spredning av giftstoffer gjennom ulykke, brann, eksplosjon) eller være kjent (eks. gasslekkasje). Personer i området har da vanligvis symptomer som står i rimelig forhold til hendelsen. Hvis flere personer har tilleggssymptomer som ikke forklares av den kjente hendelsen, kan det foreligge en blandet hendelse (for eksempel eksplosjonsskade og en gass- eller stråleskade av ukjent årsak).

En hendelse kan også vise seg ved at flere personer innenfor et begrenset område får akutte symptomer av samme type uten kjent grunn (forgiftning ved gasslekkasje, forsettlig spredning av giftig gass, hurtigvirkende giftstoffer i vann eller næringsmidler). Årsaken til hendelsen, så vel som agens, kan i første fase være ukjent (som ved spredningen av Sarin på T-banen i Tokyo).

I begge tilfeller representerer situasjonen primært et akuttmedisinsk problem, eventuelt også et sekundært ressursproblem. Det vil stilles store krav til samarbeid mellom nødetatene, og mellom disse og lokal/sentral medisinsk ekspertise. Behov for dekontamineringstiltak avgjøres av hvilke agens man tror hendelsen skyldes, det samme gjelder behov for antidot. Hvis årsaken til hendelsen eller type skadelig agens ikke er kjent, er derfor rask tilgang til kvalitativ analyse på stedet (gassdeteksjon, deteksjon av ioniserende stråling) svært viktig. Symptombasert diagnostikk kan utgjøre basis for antakelse om sannsynlig agens og eventuell antidotbehandling, men forutsetter ofte tilgang til klinisk toksikologisk eller CBRN medisinsk kompetanse. Radioaktive partikler i luft eller på overflater gir ingen akuttsymptomer, og måling med Geigertellere eller tilsvarende utstyr er eneste mulighet for rask påvisning.

I situasjoner med ukjent agens er det også viktig å sikre materiale til senere laboratorieanalyser av luft, jord, mat, drikke, mm., samt å få undersøkt eventuell spredningsapparatur for å finne årsakssammenhenger. Svarene på slike analyser vil imidlertid ofte foreligge lenge etter at den primære, symptombaserte behandlingsfasen er over, og for sent til å avgjøre om behov for verneutstyr eller dekontaminering foreligger eller om spesifikk antidotbehandling er indisert. Laboratorie analyser og undersøkelser kan derfor ikke erstatte en preliminær kvalitativ analyse på skadestedet i akuttfasen.

2. Ikke skadestedsrelaterte hendelser

Symptomer og sykdomstegn hos de affiserte personer vil være relativt like, men oppstå på forskjellige steder og til forskjellig tid. Flere personer på hvert sted kan bli akutt syke (”clustere”), men ikke alle blir nødvendigvis like syke (som ved den norske metanol forgiftningsepidemien i 2002-04). Bare noen av personene som blir syke har vært/oppholdt seg på samme sted, men kan ha inntatt mat eller drikke som kommer fra samme kilde eller produsent.
Hvis sykdomsårsaken ikke er kjent, er diagnose vanskelig og man kan i starten bare behandle symptomene. I slike situasjoner er god kommunikasjon mellom behandlende instanser, samt mellom behandlende instanser og sentrale miljøer for epidemiologisk analyse, viktig for at man skal innse at det kan finnes en felles bakenforliggende årsak til sykdomstegnene. De som identifiserer det utløsende agens har et spesielt ansvar for å meddele dette videre, ikke bare til offentlige myndigheter og institutter, men også til andre sykehus og primærhelsetjenesten i området.

3. Hendelsesfokus i ettertid

De diagnostiske og behandlingsmessige problemer er som for type 2 problematikk. Forskjellen er at alle affiserte personer på et eller annet tidspunkt har oppholdt seg på en bestemt lokalisasjon, og gjerne innenfor ett bestemt tidsintervall. Å finne ut om personer med for eksempel kvalme, brekninger og diaré har blitt påvirket av en uskjermet strålekilde, mikroorganismer eller giftige stoffer kan kreve samarbeid mellom klinikere, laboratorier og politi.