RN-hendelser (skadelig stråling)

Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Engelsk tittel Versjon Status
Revisjonsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Håndbok i NBC-medisin, 2011/2012
  • Engelsk tittel - NBC-medicine
  • Versjon - 3
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato - 01.12.2011
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato -
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål
  • Redaktør - Overlege dr. med. Helge Opdahl et.al.
  • Publikasjonstype -
 

Kan forårsakes av:

  1. Kjernefysiske eksplosjoner, hvor trykkbølgen og varmeutviklingen fra eksplosjonen representerer et mye større medisinsk problem enn strålingsfaren i akuttfasen.
  2. Ukontrollerte kjedereaksjon i reaktorer hvor kjedereaksjonen kommer ut av kontroll med overoppheting av den radioaktive kjernen og spredning av materiale fra atomspaltingen som radioaktivt nedfall.
  3. Eksposisjon for uskjermet strålekilde, hvor radioaktivt materiale ved uhell/ulykker eller forsett plasseres slik at personer i nærheten utsettes for sterk ioniserende stråling.
  4. Utvendig eller innvendig eksposisjon for radioaktivt materiale (kontaminering) , som følge av reaktoruhell, brann, eksplosjoner ol eller forsettlige handlinger (terror). Et spesialtilfelle av sistnevnte er skitne bomber (”dirty bombs”) som skyldes detonering av konvensjonelle eksplosiver (bomber) tilsatt radioaktivt materiale. Skadene som skyldes eksplosjonen antas i slike sammenhenger å være langt farligere enn strålingen. 

Kjernefysiske eksplosjoner

Sannsynligheten for kjernefysiske eksplosjoner i Norge i fredstid er svært liten. Å sette sammen en improvisert kjernefysisk sprengladning er en komplisert oppgave, men er teoretisk mulig også i Norge. Kjernefysiske bomber eller sprengladninger avgir store mengder stråling (nøytroner) med stor gjennomtrengingskraft i eksplosjonsøyeblikket. Denne strålingen er kortvarig, men blir etterfulgt av nedfall av radioaktive spaltingsprodukter som kan avgi forskjellige former for ioniserende stråling i lang tid etterpå. En omfattende beskrivelse av sannsynlig skadepanorama ved detonasjon av en improvisert kjernefysisk bombe (”Planning Guidance for Response to a Nuclear Detonation”) finnes på internett.

Ukontrollert kjedereaksjon i reaktorer

Renheten av det kjernefysiske materialet (uran eller plutonium) i atomreaktorer er vanligvis for lav til at materialet kan brukes til å fremkalle en kjernefysisk eksplosjon. Ved svikt i kontrollsystemene i en reaktor kan det imidlertid oppstå en ukontrollert kjedereaksjon hvor nøytronstrålingen og mengden av radioaktive spaltningsprodukter øker dramatisk, og hvor den samtidige varmeutviklingen i materialet kan øke så mye at dette kan føre til jnedsmelting. Hvis reaktorens beskyttelsesvegger ødelegges, kan den intense varmen føre de radioaktive spaltingsproduktene opp i høyere luftlag med betydelig spredning både lokalt og til fjernere områder (konf. Tsjernobyl og Fukushima, del III).  Norge har ingen atomkraftverk, forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden anses for relativt ufarlige i slik sammenheng. Reaktorulykker i naboland kan imidlertid affisere oss, dette vil ikke gi opphav til akutt sykdom men kan helsemessige konsekvenser på lengre sikt. En slik hendelse får derfor mer karakter av et folkehelseproblem enn et akuttproblem.

Bestråling fra uskjermet strålekilde

Dette kan oppstå ved et uhell. Kilden vil vanligvis være kjent og kun et fåtall personer forventes eksponert for farlige strålemengder. Beregning av strålingsdose, og dermed sannsynlig prognose, kan gjøres relativt nøyaktig. Forsettlig utplassering av en skjult, uskjermet strålekilde på et sted hvor mange personer oppholder seg over tid, kan føre til sykdom hos langt flere personer. Sammenheng mellom symptomer og strålingsskade er da ikke nødvendigvis innlysende i starten, stråledosenes størrelse blir usikre og må estimeres ut fra symptomer og laboratorieprøver. Bestrålte personer er ikke en strålekilde, og representerer derfor heller ingen fare for andre.

 Skitten bombe radioaktivt nedfall og kontaminasjonsfare

Fig. Skitten bombe/radioaktivt nedfall og kontaminasjonsfare.
A. Ved brann-eksplosjon slynges mer eller mindre radioaktive partikler/støv/bombefragmenter i alle retninger
B. Små radioaktive partikler (radioaktivt støv) spres som en sky i området, mens store faller raskt ned i nærheten.
C. Små partiklene faller også etter hvert ned og legger seg på bakken og alle overflater.
D. Ved turbulens (vind, kjøretøyer som skaper luftvirvler) kan radioaktivt støv virvles opp.

Kontaminering med, eller inntak av, radioaktivt stoff

Radioaktivt støv eller partikler på klær eller kroppsoverflate (ekstern kontaminering) som følge av brann/eksplosjoner, spredning fra fly eller sprenglegemer vil oftest representere en moderat fare for både den eksponerte personen og omgivelsene hvis rensing (dekontaminering) kan foretas raskt. Radioaktivt stoff som kommer inn i kroppen med mat, drikke eller via luftveier (intern kontaminering) kan representere et større problem. Strålemengden, først mot epitelceller i mage-tarm, eventuelt luftveier, og deretter mot alle vevstyper når stoffet absorberes til blodbanen, blir stor når det radioaktive stoffet har nær kontakt med sensitive celler (avstand mellom strålekilde og celler blir tilnærmet lik 0, se del III). Radionuklider tilsatt mat eller drikke kan teoretisk føre til sykdom hos svært mange, massiv spredning av slikt materiale er imidlertid ansett som ressurskrevende og teknisk vanskelig å gjennomføre.

R hendelse – Skitne bomber

Et spesielt faremoment oppstår ved bruk av eksplosiver som under sprengning også sprer radioaktivt materiale (skitne bomber, eng ”dirty bombs”). Eksponerte personer kan da ha kombinerte skader, dvs. konvensjonelle skader som trenger kirurgisk behandling samtidig som de kan ha blitt utsatt for stråling og fått kroppsoverflaten (klær, sko, hår, skjegg og hud, ekstern kontaminering) forurenset med radioaktivt materiale. Metallfragmenter som trenger inn i kroppen kan være radioaktive, og gi lokal tilleggsskade av omkringliggende vev hvis de ikke fjernes. Både personer som var i nærheten ved eksplosjonen og hjelpere kan utsettes for intern kontaminering ved inhalasjon eller svelging av radioaktivt materiale.

For å redusere farene for hjelpepersonalet og for å hindre at radioaktivt materiale forurenser ambulanser og sykehus er tidlig dekontaminering av pasientene viktig. Strålefaren for hjelpepersonell ved håndtering av eksternt kontaminerte personer etter evakuering fra skadestedet er imidlertid liten, og blir enda mye mindre etter fjerning av ytterklær og sko. Ved intern kontaminering er risiko for andre minimal. Frykt for stråling skal derfor ikke hindre at livreddende intervensjoner (som f. eks. evakuering, førstehjelp, større kirurgiske inngrep) settes i verk. Gravide bør likevel ikke komme i nærkontakt med personer som mistenkes for å være kontaminert med radioaktivt materiale før disse er dekontaminerte.  

N hendelser og ressursbehov

En kjernefysisk eksplosjon kan forårsake skader av et omfang som det lokale helsevesenet ikke er dimensjonert for. I første omgang vil imidlertid stråleskadene utgjøre en prosentvis liten del av det totale skadebildet hos personer som trenger akutt medisinsk hjelp. Ved en bestrålingssituasjon vil sannsynligvis relativt få motta en livstruende stråledose. Flere ha mer moderat påvirkning og svært mange kan ha behov for undersøkelse for å klarlegge om de har vært utsatt for skadelig stråling (se nedenfor). Radioaktivt stoff som inhaleres eller svelges kan gi alvorlig og i verste fall dødelig sykdom (Litvinenko-saken i London 2006. Hvis noe lignende skulle skje i stor skala kan antallet personer som trenger isolering og/eller intensivbehandling overstige dagens kapasitet. 

Skitne bomber antas å kunne skade flest som en følge av selve eksplosjonen. Skadesteds-arbeidet kan bli komplisert av kontaminasjonsproblematikk. Hvis kontaminasjon av pasienter er påvist eller mistenkt må vernebekledning og åndedrettsvern (evt. munnbind) brukes i ”hot” og ”warm” sone og i arbeid med pasienter inntil disse er dekontaminerte. I tillegg til sykehus vil også nødetatene og eventuelt Sivilforsvaret bli involvert. Det kan være nødvendig å etablere dekontaminering i større skala av personer som er eksternt forurenset med radioaktivt materiale.

Langt flere enn de som virkelig har fått skadelige stråledoser, er de som kan ha blitt utsatt for stråling eller ha fått radioaktivt materiale på seg. Disse må også kunne undersøkes for eventuell kontaminasjon, registreres, og vurderes mht. behov for blodprøvetaking og nærmere medisinsk vurdering. Uheldig fremstilling av RN hendelser i massemedia kan føre til overdreven bekymring eller i verste fall panikk også hos personer hvor kontaminering eller strålingsskade er usannsynlig. Disse personene må også kunne henvende seg til en faginstans for råd og risikovurdering, og eventuelt tas hånd om av helsevesenet. I slike situasjoner må alle medisinske ressurser innen regionen informeres og mobiliseres til innsats. Rask presentasjon av saklig informasjon via massemedia om hvilke farer som er reelle, og hvor man kan henvende seg for å få mer informasjon, kan dempe bekymringen.
Eksempel på kortfattet informasjon finnes under fanen «Kortfattet informasjon» i menyen over.